Hva jeg savner mest med Oslo? Å gå av, så på.

Jeg blir forbauset hver morgen: Bergenserne lar ikke folk gå av før de går på!

Som mange av mine nærmeste venner – og langt flere fremmede på internett – har påpekt etter at jeg begynte å skrive om Oslo i Aftenposten, bor jeg ikke i Oslo. Jeg har bodd de første 20 årene av livet mitt i Oslo, men jeg tok det noe merkelige valget å flytte ut av verdens beste by.

Jeg studerer i Bergen, en by der det meste er litt annerledes enn i hovedstaden.

I løpet av de siste fem årene har jeg tenkt mye på hva jeg har savnet mest med Oslo i løpet av oppholdet mitt: Er det Fuglen kaffebar? Østmarka? Dattera til Hagen?

Nei. Det er én ting jeg savner mer enn alt dette: Jeg savner å bo i en by med ordentlig kollektivtransportetikette.

Jeg var naiv

Mange av oss husker «Først av – så på»-kampanjen som ble rullet ut på byens T-banestasjoner rundt 2016.

Etter kampanjen oppga Oslo-borgere selv at de ble mer hensynsfulle i kollektivtransporten. De sto ved siden av T-banedørene og slapp folk i vognen ut, før de selv gikk inn.

Oslo-borgere har mye de kan skjerpe seg på, men i det store og hele tar vi grep for å passe på at alle kommer seg av og på T-banen, bussen og trikken.

Naiv som jeg var, trodde jeg det var slik alle andre steder også.

Det er det så absolutt ikke.

Bagasje i setene

Pendlerruten min i Bergen består blant annet av 13 minutter på Bybanen.

Bybanen er voldsomt underdimensjonert (men det er en annen diskusjon), så vi står som regel som sild i tønne i rushtiden før og etter arbeidstiden. Det er jeg godt vant med fra min gamle T-banerute fra Furuset til Nationaltheatret.

Problemet som forbauser meg like mye hver eneste morgen, er dette: Bergenserne lar ikke folk gå av før de går på!

Og hvis man står klint inntil døren, går man ikke av på neste stopp og står ved døren for å slippe andre av!

Man lar heller passasjerene som skal av, bevege seg rundt deg mens du står stiv som en pinne foran døren. Ting som er innlysende på kollektivtransporten i Oslo, finnes ikke her.

Etter hvert som jeg er blitt oppmerksom på mangelen på kollektivetikette i Bergen, har jeg begynt å legge merke til flere ting. Passasjerer som kommer fra Flesland, lar bagasjen sin ta opp seter. Ville ikke dette blitt stoppet av internjustisen på T-banen i Oslo?

I rushtiden tar ikke passasjerer på Bybanen av ryggsekken om de tar veldig mye plass. Husker jeg feil, eller pleier vi ikke å gjøre det på T-banen?

Lider jeg av hjemlengsel?

Jeg har luftet irritasjonen min med mange av mine venner i Bergen og Oslo. Noen innflyttere i Oslo påstår at jeg rett og slett lider av hjemlengsel.

Ifølge dem er T-banen i Oslo et salig kaos og ikke det grann bedre enn Bybanen. Jeg skal ikke se bort fra at det er hjemlengselen som tåkelegger vurderingsevnen min, men jeg kan rett og slett ikke få det til å stemme.

Konklusjonen må derfor bli følgende: Bergen er en vakker by med flotte folk, tilgjengelig natur og en enestående kulturscene. Men jeg har likevel en innstendig bønn til byens kollektivoperatører: Ta en studietur til Oslo, og innfør «Først av – så på» i Bergen også!