Debatt

Museene må virke i sin samtid | Ole Aastad Bråten og Hans Philip Einarsen

  • Ole Aastad Bråten
    Direktør for Valdresmusea
  • Hans Philip Einarsen
    Direktør, Randsfjordmuseet

Ole Aastad Bråten (t.v.), direktør, Valdresmusea og Hans Philip Einarsen, direktør, Randsfjordmuseet mener staten, fylkeskommunene og kommunene har en plikt til å sikre norske museer for ettertiden.

Bekymringen om norske museers mot er hverken ny eller kontroversiell.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Knut Olav Åmås er bekymret for norske museers mot og etterlyser i Aftenposten 15. desember kritiske og kontroversielle temaer som provoserer og skaper polariserte debatter.

Denne bekymringen er i høy grad berettiget, men den er dessverre hverken ny eller kontroversiell. I nærmere 30 år har stortingsmeldinger, Kulturrådet og flere museer pekt på viktigheten av å få frem nyansert kunnskap og belyse vanskelige og tabubelagte temaer. Samfunnsendringer og økende kulturell kompleksitet er kjennetegn ved vår samtid, og museene virker som kjent i sin samtid.

Les også

Norske kunstmuseer ville vært fattigere uten private givere | André Støylen og Anders Bjørnsen

Tidsbegrensede blaff

Åmås har rett i at det i kjølvannet av det statlige museumsprosjektet BRUDD har vært få museer som pirker i de ubehagelige historiene og stiller spørsmål ved samfunnsutviklingen.

Det største problemet er imidlertid at de få tiltakene som settes i gang, synes å være sporadiske og lite forankret i institusjonene. Til tross for heiarop fra departement og kulturråd, blir prosjektene, som ofte er gode og viktige, tidsbegrensede blaff og spennende unntak som bekrefter at museumssektoren er dypt forankret i tradisjoner og oppfatninger som vanskelig lar seg rokke.

Åmås etterlyser dristighet, men dristigheten kan ikke bare være synlig i prosjektene. Den må bli en normaltilstand i museet. Det mangfoldige og kontroversielle må synes i magasinene og diskuteres i formidlingen. Også når prosjektene er avsluttet.

Mens bibliotekene, skolene og universitetene har tatt inn over seg at verden er blitt mangfoldig, er det lite mangfold å spore i de fleste museene. Hvorfor er det slik? Hvordan kan museene fange de skjulte historiene og gjøre en forskjell?

Et paradigmeskifte

Flere museer står i dag i et paradigmeskifte, et sted mellom å være en verneinstitusjon som skal ta vare på og presentere «den norske kulturarven», og en dialoginstitusjon som anerkjenner at samfunnet er sammensatt og i konstant endring.

Denne dreiningen er i gang og må ikke stoppes av en regionreform der fylkene skyver museene foran seg i lokalpatriotismens navn og kampen om turistene. Museene er for viktige til det.

Museene har en unik posisjon som møteplass, en fellesarena for læring og opplevelse. Museer handler om kulturell demokratisering, det handler om medvirkning, rettigheter, ytringsfrihet, og det handler om å pirke i verkebyllene og rispe i samfunnets sår. Museer er ikke samlinger alene, sier Trine Skei Grande, de er samfunnsaktører og dannelsesinstitusjoner.

Les også

Det er vår plikt å lete etter den beste kunsten i alle deler av befolkningen | Kristin Danielsen

Morgendagens museum

Vi venter en museumsmelding, vi venter en museumslov. Museene er ikke lenger institusjoner som spareivrige ordførere kan velge bort i budsjettprosessen, men en plikt som staten, fylkeskommunene og kommunene må sikre for ettertiden.

Regjeringen må gjerne ha tiltro til en regionreform og utvidet ansvar for fylkespolitikerne. Men endringer i sektoren kommer ikke fra kommuner med trange budsjettrammer. Med meldingen og loven har derfor Trine Skei Grande en unik mulighet til å definere morgendagens museum – som gir rom til alle historier – også de vi ikke kjenner, liker eller forstår.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Museum
  2. Debatt
  3. Kultur
  4. Kunst

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Museene som ikke tør å være modige

  2. KULTUR

    Museumsbygning i fare for å rase sammen

  3. NORGE

    Topper i Kulturdepartementet takket ja til «veldig spesiell kunstmiddag» på Nicolai Tangens regning

  4. KOMMENTAR

    Kulturpolitikk er en form for sadomasochisme. Alle kulturinstitusjoner utenfor Oslo blir nærmest sett på som lokal underholdning

  5. KULTUR

    Trine Skei Grande (V) tar betent debatt fra Kunsthøgskolen til Stortinget: – Ekstra alvorlig for ytringsfriheten

  6. KULTUR

    Her pågår verdenshistoriens største innsamling av en nasjonal kulturarv: – Det er helt unikt