Debatt

Kort sagt, søndag 3. november

  • Debattredaksjonen

Psykologtittelen. Klesregler hos SATS. Gratis skolemåltid. Energidrikker til barn. Visma InSchool. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvem vinner på å endre psykologtittelen?

Kim Rand antyder i et tilsvar til mitt innlegg at ønsket om å beholde psykologtittelen beskyttet handler om profesjonsinteresser for dagens psykologer. Han har rett i at beskyttelse av tittelen har vært viktig for å styrke psykologprofesjonen. Dette mener jeg har vært positivt – ikke bare for psykologer, men for pasienter og samfunnet. Vi er enige om at hensikten med en beskyttet helsepersonelltittel er pasientsikkerhet.

Rand mener det faktum at andre med utdanning innen psykologi ikke kan kalle seg psykologer, er et problem for samfunnet. En master i psykologi viser tydelig at vedkommende har høy utdanning innen feltet. Er ikke dette nok? Hvordan vil en endring av psykologtittelen gagne samfunnet?

I Storbritannia kan psykologtittelen benyttes av alle, ikke bare dem med relevant utdanning. Skulle Norge fulgt denne modellen, slik Rand foreslår, kunne Shaman Durek omtalt seg som psykolog Durek. Dette vil ikke gagne noen.
Hvem vinner egentlig på at flere skal kunne kalle seg psykolog? Ikke psykologene, ikke samfunnet og i hvert fall ikke pasientene.

Silje Schevig, psykolog i spesialisering


Jeg er enig i SATS' nye klesregler

Helsedirektoratets anbefalinger sier at ukentlig 150 minutter moderat og/eller 75 minutter høyintensiv aktivitet (eller en blanding av de to) er viktig for å ivareta og fremme god helse. Treningssentrene er en viktig aktør for å muliggjøre dette for mange. Som viktige helsefremmende aktører burde sentrene også ta ansvaret for at arenaen har fokus på et sunt forhold til mat, kropp og trening. Det mener jeg SATS nå ønsker å bidra med.
Vi trener sammen når vi er på et treningssenter, og vi omgås alle typer folk. Da må vi erkjenne at alle har ulik psykologisk beredskap for å tolke ulike signaler.

Flere ønsker kanskje oppriktig å inspirere andre ved å vise frem magen sin. Dessverre viser forskning at det regelmessig å se lettkledde trente kropper ikke nødvendigvis er inspirerende for flertallet, men dessverre også kan starte en uheldig tankeprosess rundt kropp og trening. På Instagram har man mulighet til å avfølge profiler som man opplever at starter en slik uheldig tankeprosess. På et offentlig treningssenter er derimot den eneste muligheten å gå hjem. Som en arena som samler ulike mennesker, har SATS en oppgave å ta vare på sine medlemmer. Da kan klesregler være et nødvendig tiltak.

Derfor handler ikke dette om at jenter skal dekke seg til, og at vi går tilbake i tid. Det handler om at et treningssenter ønsker å fremme treningsglede og ikke er et sted du skal vise frem kroppen din.

Hvis din motivasjon for å gjøre en innsats på trening er kropp og utseende, så fortsett med det. Men vis det heller frem på Instagram der jeg og andre har mulighet til å avfølge deg hvis vi ikke får noe verdifullt ut av det.

Elias Bratlie, student ved Norges Idrettshøgskole


Det er behov for gratis skolemåltid

Joacim Lund påstår i Aftenposten 24. oktober at å innføre et gratis, kjøttfritt skolemåltid for skoleelevene i Oslo er «å løse et problem skolebarn ikke har, med å gi dem noe de ikke vil ha».

Lund vet lite om hva elevene i Oslo-skolen har behov for og tilpasser forskning til sine egne argumenter. Forskningsrådsstudien Lund referer til, rapporter faktisk at majoriteten ikke spiser frukt, at en av 20 spiser bolle til skolemat, og at nesten hver tiende elev på ungdom- og videregående skole ikke spiser skolemat, og at en av fem ikke spiser frokost. Lund ser dermed bort ifra forskning som problematiserer matpakken.

En SIFO-studie viser at matpakken koster for mye for lavinntektsfamilier med mange barn og bidrar til stigmatisering i klasserommet. 18 prosent av Oslo-barn tilhører en husholdning med lavinntekt. En tredjedel av Oslos befolkning har innvandrerbakgrunn, og barna deres er overrepresentert i lavinntektsstatistikken. Matpakken smaker dermed ikke like godt lenger.

Det er på høy tid å innføre et gratis skolemåltid som inkluderer minoritetselever og skoleelever som har lite.

Silje Elisabeth Skuland, forsker II, SIFO, Oslo Met


Vitenskapskomiteens mangelfulle metode

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) ved Trine Husøy, Ellen Bruzell og Gro Haarklou Mathisen hevder i Aftenposten 22. oktober at energidrikker til barn ikke er noe å bekymre seg for. Innlegget er basert på VKMs risikovurdering, men metoden som brukes har flere svakheter.

Tålegrensene for koffein som VKM viser til, er basert på forskning hos voksne og overføres til barn uten sikkerhetsmarginer.

VKM vurderer kun studier som er designet som kontrollerte eksperimenter. Dette er studier som av etiske grunner ikke kan utføres på barn. Observasjonsstudier på barn og unge viser at koffeininntak er koblet til psykiske lidelser, søvnproblemer, ernæringsutfordringer, bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler, konsentrasjonsvansker og dårligere skoleprestasjoner. Disse tar VKM ikke inn i sin vurdering.

Det europeiske mattrygghetsbyrået EFSA har slått fast at det ikke kan defineres et trygt inntak av energidrikker hos barn og unge, mens VKM går langt i å gjøre nettopp dette på høyst usikkert grunnlag.

VKM har en viktig funksjon, men bør kjenne sin begrensning. Metoden deres fungerer på fremmedstoffer som vi ikke skal ha i maten vår, men er dårligere anvendt på avhengighetsskapende stoffer som i store doser tilsettes produkter som barn og unge har lett tilgang til. Flere fagmiljøer bør derfor komme tydeligere på banen. For barnas skyld bør det legges til rette for en tverrfaglig og helhetlig tilnærming.

Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet og Kaja Lund Iversen, seniorrådgiver for mat og ernæring i Forbrukerrådet


Visma InSchool må utsettes

Leif Arne Brandsæter i Visma lover at det nye administrative systemet for videregående skole skal bli bedre. Det skulle bare mangle. Særlig når vi vet at avvikene i systemet berører både spørsmål om elevene får oppfylt sine rettigheter og om de ansatte får riktig lønn og godtgjøring.

Utdanningsforbundet har gjort en undersøkelse blant tillitsvalgte i videregående. På spørsmål om de opplever at de fleste problemer blir løst raskt, svarer 100 prosent nei. 83 prosent svarer at det fortsatt er problemer med å registrere elevens fravær, og 73 prosent har problemer med timeplanen. Dette tyder ikke på at problemene er løst.

Selv om man har jobbet med å utvikle dette systemet i ti år, opplever altså elever, lærere og skoleledere svært store problemer i sin arbeidshverdag. Brandsæter innrømmer å ha lært en lekse når det gjelder mangel på involvering av skoleledere og lærere i utviklingen av programmet. Denne innrømmelsen kommer lovlig sent tatt i betraktning hvor lenge systemet har vært under utvikling.

Mangelen på involvering av brukerne er en typisk følge av at fylkeskommunene overfører oppgaver som burde vært politisk styrte, til interkommunale selskaper. Det aller viktigste på kort sikt, er at ansvarlige politiske myndigheter i fylkeskommunene endrer planen for innføringen av systemet og utsetter innfasing i øvrige fylkeskommuner. Noe annet kan føre til en mye større skandale.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Treningssenter
  3. Kropp
  4. Psykologi
  5. Utdanning
  6. Skolemat
  7. Matpakke

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 15. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 14. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 8. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 11. august

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 10. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august