Debatt

Kort sagt, tirsdag 21. mai

  • Debattredaksjonen

Lightning Process er et selvhjelpskurs. Underlig om ME. Ja til høyhastighetsbaner. Populisme og vaksinedebatt. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lightning Process er et selvhjelpskurs

Lightning Process er et tilbud til motiverte personer som vil lære mentale teknikker. Det er ingen behandling for sykdom.

Det er utført flere vitenskapelige studier på kurset. Én så på 100 ungdommer med CFS/ME, der den ene gruppen fikk spesialistbehandling og den andre fikk spesialistbehandling pluss kurset. Gruppen som fikk Lightning Process hadde signifikant bedring på alle parametere, og det ble ikke funnet noen alvorlige bivirkninger. I en annen studie oppga syv av ni ungdommer at de hadde blitt bedre eller friske etter kurset, mens to oppga at de ikke hadde effekt. En tredje studie viste at de som hadde utbytte av kurset opplevde å få ny innsikt, hadde tillit til instruktøren og utbytte av metoden.

For å ivareta deltagere har Lightning Process fastsatt oppfølging etter kursene siden 2011.

Kristin Blaker, coach og Lightning Process-instruktør


Underlig om ME

Georg Espolin Johnson har 16. mai noen underlige kommentarer til meg om ME. Han mener forskningsresultatene om ME, som publiseres etter den nye søtningen på biomedisinsk forskning i USA, er «fake news». Samtidig mener han det ikke er grunnlag for å kritisere PACE-studien.

Men moderne medisinsk forskning bygger på kritikk og diskusjon. Hans manglende forståelse kommer også frem når han henviser til Recovery Norges hjemmesider for å finne dokumentasjonen på at pasienter er blitt friske av kognitiv tilnærming.

Medisinsk forskning fungerer ikke ved å liste opp noen pasientresultater på en hjemmeside. Det kreves møysommelig arbeid med randomiserte studier. Behandling kan ikke bygges på det som Espolin Johnson eller andre mener er en god idé. Den siste Cochrane-oversikten om kognitiv adferdsterapi og ME er for øvrig fra 2008. Derfor stemmer min informasjon om at siste slik oversikt er trukket tilbake.

Ola Didrik Saugstad, professor i pediatri


Ja til høyhastighetsbaner

Japan presser grensene for togreiser, skriver Aftenposten 14. mai. Det gjelder japanske tog som kan kjøre i 400 km/t, og planer om fremtidige tog som kan kjøre i 505 km/t.

Slike hastigheter er ikke noe nytt. Et TGV-tog i Frankrike kjørte i 515,3 km/t allerede i 1990. Det skjedde på høyhastighetslinjen LGV-Ouest i nærheten av Vendôme. I 2007 ble denne rekorden slått av et annet TGV-tog i Frankrike, 574,8 km/t.

I Frankrike kunne tog sikkert uten videre kjørt regelmessig i over 400 km/t. De velger likevel å la togene kjøre i 300–350 km/t, fordi energiforbruket pr. km ved hastigheter på 400–500 km/t er ekstremt høyt.
Høyhastighetstog har en stor fremtid, fordi de reduserer flytrafikken på avstander opp til 1.000 km. Det er raskere også fordi togene tar folk fra bysentrum til bysentrum, og man sparer tid ved å slippe å reise til og fra flyplasser.

Det nærmeste vi kommer i Norge er flytoget fra Oslo til Gardermoen, som tidvis kjører i 210 km/t, men det er jo en god begynnelse.

Peter N. Myhre, Oslo


Populisme neppe nyttig i vaksinedebatten

I sin omtale av vaksinemotstandernes motiver i Aftenposten fremhever Ingeborg Senneset populisme og innflytelsen fra legen Andrew Wakefield. Sistnevntes «forskning» har utvilsomt fått store skadevirkninger.

Derimot er betegnelsen populisme, som er i ferd med å bli tømt for ethvert meningsinnhold, neppe nyttig i vaksinedebatten. Senneset gir heller ingen klare argumenter for dette, bortsett fra at enkelte partier har støttet vaksinemotstand.
Hun unnlater å nevne flere årsaker til vaksinemotstand av mer grunnleggende art, for eksempel religiøse motiver, som i mange land spiller en viktig rolle.

I relativt sekulære land som Norge er det likevel andre forhold som er viktigere. Mye av vaksinemotstanden er beslektet med andre irrasjonelle fenomener i dagens samfunn, som alternativ medisin og økende tro på astrologi, kombinert med vitenskapsfiendtlige holdninger og mistillit til eksperter. Selv innen akademia har vi nå sett eksempler på skepsis til det man kaller «vestlig vitenskap».

Å bekjempe disse irrasjonelle holdningene byr på store problemer. Aktiv informasjon og solid argumentasjon fra helsemyndighetene er likevel den eneste vei å gå.

Stig S. Frøland, professor i medisin


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Sykdom
  3. Helse
  4. Forskning og vitenskap
  5. Lyntog

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 6. mars

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 5. mars

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 2. mars

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 27. februar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 26. februar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 24. februar