Debatt

Riv Nylandsbrua og redd Grønland! | Knut Schreiner

  • Knut Schreiner
    Sosiolog, Rodeo arkitekter

Nylandsbrua ligger som et monument over området og bringer skygge, støy, dårlig luft og dårlige vibber, skriver innleggsforfatteren. Foto: Arve Henriksen

Fjerning av Nylandsbrua kan være tiltaket som får mange av dagens utfordringer til å gå over av seg selv.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Arve Henriksen

Foto: Bjørge, Stein

«På tide å kreve resultater på Grønland», skriver Aftenposten på lederplass 29. januar.

Den siste tiden har avisen rettet oppmerksomhet mot de sosiale problemene som herjer gatene på Grønland og Vaterland.

Stikkord er åpent dopsalg, vold og ran, levekårsutfordringer, et høyt antall leieboere, utesteder med belastet klientell, forsøpling og manglende belysning.

Les også

Drømmen var at dette skulle bli en av Oslos fineste gater. Så kom gjengene.

En rekke sosialpolitiske tiltak er blitt igangsatt de senere år knyttet til områdeløft, politiinnsats og ungdomsrettede tilbud som Olafiaplassen Streetskateanlegg.

Spørsmålet er om man ikke må foreta et mer grunnleggende, byplanmessig grep for å få til en reell endring?

Fjerning av Nylandsbrua kan være tiltaket som får mange av dagens utfordringer til å gå over av seg selv.

Dårlig luft og dårlige vibber

I dag utvikles Oslo med mål om byliv og gode oppvekstforhold. Men området vi snakker om rundt Nylandsbrua på Grønland og Vaterland, ble designet i en epoke der man planla for biler og ikke mennesker, og i hvert fall ikke barn.

Nylandsbrua ligger som et monument over området og bringer skygge, støy, dårlig luft og dårlige vibber.

Den står igjen som et symbol på et område som aldri har vært eller blitt satset på som et lokalmiljø og nabolag på linje med andre oppvekststeder i Oslo.

Les også

Oslo før: Broen ingen ville ha

Vaterland lå utenfor bygrensen og var den historiske inngangsporten fra øst. Det var et sted for bondehandel og tidlig beryktet for fyll, prostitusjon og ran. Området besto av forfalne trehus og skur og var ikke del av murbyen.

I 1850 kom jernbanestasjonen, og store deler ble til lagringsplass. T-baneutbyggingen på 1950-tallet førte til fullstendig sanering. Historiske gateløp forsvant, og Akerselva ble lagt i kulvert. Viktige faktorer for lokalt fellesskap og identitet gikk tapt. Vaterland var et urbant ødeland frem til 1980-tallet.

1981: Et tiår tidligere var den siste bebyggelsen på begge sider av Nylandsveien blitt revet. Ennå skulle det gå flere år før et nytt stort boligkompleks reiste seg på østsiden og Oslo Plaza og Spektrum på vestsiden. Foto: Morten Uglum

Da kom planen for Vaterland og Grønland, med Oslo Plaza, Spektrum, Galleri Oslo og Bussterminalen og Grønland Torg.

Vaterland fikk identitet som et transittområde med nasjonale destinasjoner innen hotell, evenement og kollektivtransport, og overhodet ikke som et lokalmiljø og oppvekststed.

Narrativet om et farlig sted

Det kulturelle narrativet om Vaterland som et farlig sted har bestått og reproduseres stadig.

Du finner det i kriminallitteraturen, Døden på Oslo S eller logoen til det nye konsertstedet Vaterland. Forskningsrapporten heter «Under brua», og bildene av beboere er også tatt med dramatisk froskeperspektiv, opp mot undersiden av broen – som om man liksom er blitt sparket ned.

Byrådet har nylig gått inn for konseptet «SuperGrønland» under Nylandsbrua, for å skape nabolagshygge og et mer barnevennlig område. Foto: Stein Bjørge

Områdets fremste symbol er Olafia Johannesdottir, sosialarbeideren som «viet sitt liv til å hjelpe de mest vanskeligstilte i Oslos slumkvarter». Hun er beæret med en statue i Vaterlandparken og navnet på elendighetsaksen Olafiagangen.

Med andre ord, denne identiteten sitter i veggene.

Må mer til

Byrådet har nylig gått inn for konseptet «SuperGrønland» under Nylandsbrua, for å skape nabolagshygge og et mer barnevennlig område.

Les også

Med ballbinger, skøytebaner og klatreanlegg skal de løfte et av byens mest belastede områder

Slik kan «Supergrønland» bli når den nye leke- og aktivitetsparken står ferdig i 2021. Foto: Norconsult

Men det må mer til enn synlig politi og midlertidig pallearkitektur for å endre forholdene.

Det er først ved fjerning av broen at man kan snakke om en «før og etter»-effekt i stedsidentiteten.

Jo da, det er veitekniske utfordringer ved denne tanken, men lignende er blitt gjort tidligere:

  • Bispelokket forsvant og ga mulighet for byliv i Fjordbyen.
  • På nittitallet forsvant trafikken over Rådhusplassen.
  • Middelalderparken hadde ikke vært et verdig kulturminne og turistattraksjon om motorveien fortsatt gikk over den.

«Designet for kriminalitet»

Kultur og identitet kan man ikke måle og kjenne på, men det påvirker hvem som vil etablere seg i et område.

«Dersom vi bare tar frem det negative og elendigheten, så styrker det jo folks negative oppfatning av området», sier Berit Jagmann i Grønland Beboerforening til Aftenposten.

I 2019 var jeg selv med på å evaluere effektene av Sommer på Vaterland, et prosjekt med hensikt å gjøre Vaterlandsparken tryggere og mer inkluderende. Vi intervjuet lokale aktører med kjennskap til situasjonen, både naboer, politi og bydelsansatte.

De fleste pekte på Nylandsbrua som den fysiske strukturen som definerer området negativt.

Nylandsbrua ble beskrevet som «designet for kriminalitet», med mange gjemmesteder og rømningsveier, beskyttelse for lys og et godt utvalg av koblinger til T-banestasjonen.

Tanken om å fjerne Nylandsbrua er ikke ny, men har vært en gjenganger hos arkitekter, politikere, medier og naboer i snart 25 år. Nå bør den løftes frem igjen i lys av vinterens Grønlandsdebatt.

Først ved riving vil man åpne opp området og bringe ny bruk og nye brukere inn. Trygghet og hygge vil bre seg, og området vil fremstå som totalt forvandlet for både naboer og Oslos befolkning.

Riv broen

Mye ressurser er brukt for å få bukt med de urbane utfordringene i området. Det kan diskuteres hvor godt det har fungert.

Riv broen, og først da kan Grønlands befolkning skue den lyse fremtiden de fortjener.


Les mer om

  1. Oslo
  2. Byutvikling
  3. Gjengkriminalitet
  4. Grønland

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Mange Grønland-beboere ønsker en endring. Men hvordan virker tiltakene?

  2. OSLOBY

    Oslo før: Broen ingen ville ha

  3. DEBATT

    Lekepark er ikke det rette for å snu utviklingen på Grønland

  4. OSLOBY

    I noen få bydeler i Oslo sentrum ble det begått 36.000 straffbare lovbrudd i fjor

  5. OSLOBY

    Krever kommunale vakter på Grønland: – Nå ropes det om hjelp. Dette er et svar.

  6. OSLOBY

    Slik skal Grønland og Tøyen løftes: Har pekt ut 22 prosjekter for å bedre nærmiljøet