Jan Tore Sanner later som kostnadene til asyl og flyktninginnvandring ikke eksisterer – og skylder på pensjonistene | Siv Jensen og Sylvi Listhaug
Slutt å skylde på pensjonistene!
Finansminister Jan Tore Sanner (H) skyldte i Dagens Næringsliv på pensjonistene for at det blir strammere statsbudsjetter i årene som kommer. Debattinnlegget vekket med rette sterke reaksjoner.
Fremover blir det flere pensjonister og en mindre andel som jobber. Problemet er altså pensjonistene som har jobbet og skattet et langt yrkesliv og endelig, skal hente ut sine opparbeidede pensjonsrettigheter? Det vil koste ni milliarder kroner mer årlig de neste årene.
Asyl- og flyktninginnvandringen derimot, er ikke nevnt.
Siv Jensen og Sylvi Listhaug i strupen på finansminister Sanner: Ikke gjør pensjonistene til syndebukker for strammere budsjett
Elefanten i rommet
Basert på Utlendingsdirektoratets prognoser i 2015 vil det koster Norge tre milliarder pr. år å hente 3000 kvoteflyktninger til Norge. Men dette er tydeligvis ikke en belastning på budsjettet som Sanner finner verdt å nevne. I tillegg kommer alle utgiftene som er opparbeidet over tiår på grunn av et altfor høyt asyl- og flyktninginnvandringstempo.
En stadig økning av bistandsbudsjettet, som alle partier minus Frp mener skal utgjøre 1 prosent av statens bruttonasjonalinntekt, er heller tydeligvis ikke noe problem.
Mange av innvandrerne som har kommet til Norge, bidrar på en formidabel måte. De jobber, skatter og er viktige bidragsytere i lokalsamfunnet. De fortjener honnør. Men vi må også tørre å se på det overordnede bildet, eller elefanten i rommet.
Sanner gjør sitt beste for å late som de svært høye kostnadene til asyl- og flyktninginnvandring ikke eksisterer.
Uetisk pengebruk
Frps innvandrings- og integreringsutvalg har bestilt en rekke oppdrag fra Statistisk sentralbyrå om hvor store kostnader Norge har knyttet til flyktninger og asylsøkere.
Ifølge presentasjonen SSB holdt for Frp i 2019, er livsløpskostnaden pr. flyktning, basert på det mest realistiske og «vanlige» integreringsforløpet, vanvittige 16,4 millioner kroner. Det betyr at livsløpskostnaden for 3000 kvoteflyktninger som bosettes i Norge på ett år, tilsvarer nesten 50 milliarder kroner.
Men problemet for statskassen, er ifølge Sanner pensjonistene.
Til sammenligning utgjorde FNs høykommissær for flyktninger sine samlede utgifter til 70,8 millioner flyktninger og migranter over hele verden åtte milliarder dollar eller 75 milliarder norske kroner årlig.
Dette er en uetisk pengebruk som ikke kan fortsette. Hjelpen må gis flest mulig i nærområdene, ikke bare noen få utvalgte som får muligheten til å reise til rike land, mens den store majoriteten sitter igjen i nærområdene.
Norge i underskudd
De enorme kostnadene skyldes at asylsøkere og flyktninger får langt mer i offentlige overføringer enn de betaler inn i form av skatt. Et annet oppdrag Frp har bestilt fra SSB, viser at innvandrere fra typiske asyl- og flyktningland betaler svært lite skatt sammenlignet med øvrig befolkning.
Median innbetalt skatt for kvinner med bakgrunn fra Somalia var for eksempel under 9000 kr i 2018, mens tilsvarende tall for norske kvinner var 104.000 kroner. Norske kvinner betalte altså i snitt mer skatt i måneden enn somaliske kvinner betalte i løpet av året.
Et annet SSB-oppdrag viser at en person med fluktbakgrunn i snitt fikk 51.000 kroner mer i offentlige overføringer enn de betaler i skatt. En person med norsk bakgrunn betalte i snitt 96.000 kroner mer i skatt enn de fikk ut i form av overføringer.
Dermed gikk Norge med 147.000 kroner i underskudd pr. innvandrer med fluktbakgrunn sammenlignet med dem med norsk bakgrunn – bare i 2018. I tillegg gikk Norge med 94.000 kroner i underskudd pr. person på familieinnvandring. Og dette gjelder personer i beste arbeidsfør alder mellom 30 og 59 år.
Hvor er resultatene?
De som har flukt og familieinnvandring som innvandringsgrunn i alderen 30–59 år, representerer dermed en merkostnad på 26,8 milliarder årlig! Og i disse tallene er ikke utgiftene knyttet til de under 30 år og over 60 år medregnet. Velferdstjenester i form av skole, sykehus, barnehager, politi eller barnevern er heller ikke medregnet.
Dette betyr selvsagt at alle andre må betale desto mer i skatt for å finansiere dette, og at noe av oljeformuen også brukes for å dekke gapet.
Det er også et stort paradoks at det norske bistandsbudsjettet, som i 2018 fordelte nesten 35 milliarder kroner til 102 land over hele verden, deriblant ti land i Europa, 14 land i Amerika samt Kina, er skjermet for innsparinger.
Énprosentregelen har ført til at pengene automatisk ruller inn på bistandsbudsjettet og blir prioritert uansett. Bistandsbudsjettet er mer enn tredoblet de siste 20 årene. Er det viktigste at prosentmålet oppnås?
Norge har for eksempel gitt nesten seks milliarder kroner i bistand til Palestina de siste ni årene. Hvor er resultatene?
Ha god samvittighet
Vår viktigste jobb som politikere i Norge, er å arbeide for et best mulig liv for våre innbyggere og ikke minst våre pensjonister som har bidratt til å bygge opp vår fantastiske velstand.
Det er ikke pengebruken til pensjonistene som er problemet, slik som Jan Tore Sanner prøver å fremstille det.
Frp mener pensjonistene med god samvittighet skal hente ut sine opparbeidede rettigheter og ikke bli hengt ut som syndebukker for politikeres manglende evne til å prioritere.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
