Debatt

Regjeringen vil melde jernbanen inn i EU

  • Arne Nævra
    Arne Nævra
    Stortingsrepresentant og transportpolitisk talsperson, SV

EUs fjerde jernbanepakke handler ikke om grenseoverskridende kjøring. Det har vi hatt mellom Norge og Sverige i mange år, skriver innleggsforfatteren. Foto: Stein Bjørge

EUS fjerde jernbanepakke fratar nærmest Norge råderetten over egen jernbane for all fremtid.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Konsernsjef i Bane Nor, Gorm Frimannslund, forenkler og skjønnmaler EUs fjerde jernbanepakke i sin kronikk i Aftenposten 24. august.

Han snakker om en nødvendig harmonisering i EU for å bedre jernbanens konkurranse overfor andre transportformer.

Hadde det bare dreid seg om noe så enkelt som standardisering av infrastruktur og materiell, ville det selvsagt ikke vært noe problem med en selvstendig, norsk jernbane heller. Det er jo bare for norske myndigheter, når som helst, å legge seg på samme standarder om vi ønsker det.

Ønsker vi ikke det, av sikkerhetsmessige, klimapolitiske eller særnorske grunner, kan vi bestemme det suverent også, om vi reserverer oss mot pakken fra EU.

Grenseoverskridende kjøring

Frimannslund snakker om kjøring mellom landene som en viktig grunn til å innføre EUs fjerde jernbanepakke. Men den handler ikke om grenseoverskridende kjøring.

For eksempel har Norge og Sverige operert med dette siden 1991. Norge og Sverige var de første landene i Europa som gjennomførte dette på et tidspunkt da ingen av landene var medlemmer av EU eller EØS. Dette ble det tilrettelagt for allerede i jernbanepakke 1, 2 og 3, som Norge innførte i 1996, 2007 og 2009.

Da fikk vi et direktiv om grensekryssende godstog, om arbeidstid for lokførere ved grenseoverskridende kjøring og et direktiv om full liberalisering av grenseoverskridende persontrafikk.

«Ved økt samarbeid kan man hente ut stordriftsfordeler på jernbanen», skriver Frimannslund. Men de virkelig store fordelene ville kommet ved at ansvaret for jernbanen i Norge hadde vært samlet under ett tak. Ikke gjennom å splitte opp styringen av jernbanen i utallige selskaper som skal kjøpe og selge tjenester til hverandre, og der ansvaret for helheten pulveriseres, slik regjeringen har lagt opp til.

Les også

Sverige og Danmark setter opp nattog til Europa. Norge er ikke med.

Fratar Norge råderetten

Frimannslund hopper selvsagt bukk over det vesentlige: at denne samlingen av forordninger og direktiver fra EU nærmest fratar Norge råderetten over egen jernbane for all fremtid.

Man trenger ikke ha pugget politisk analyse for å se at hele jernbanereformen, med all oppsplittingen av selskaper, har skapt en struktur som innbyr til privatisering på stadig flere områder, og som gjør at det offentlige får stadig mindre kontroll over både skinner og tog.

Det er denne høyreideologien som direktøren for et viktig, offentlig jernbaneselskap implisitt hyller gjennom sin omfavnelse av jernbanepakken fra EU. Det er trist å se.

  1. Les også

    Aftenposten mener: Toget går – og Norge bør være med

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Tog
  2. EU
  3. Debatt

Relevante artikler

  1. NORGE

    Skal EU eller Norge bestemme mest over norsk jernbane? Nå står slaget.

  2. KRONIKK

    Ja til EUs jernbanepakke 4! Den er viktig for fremtidens jernbane.

  3. POLITIKK

    Jusprofessor: Knut Arild Hareide villeder Stortinget om EU og tog

  4. POLITIKK

    SV vil ta jernbanereform til Høyesterett

  5. DEBATT

    EUs fjerde jernbanepakke vil bidra til å styrke norsk jernbane

  6. POLITIKK

    Frp kan havne på vippen i viktig jernbanesak. Venter med å tone flagg