Debatt

VGs jakt på ny presseetikk | Jens Barland

  • Jens Barland
Det er utfordrende å kategorisere samarbeidet VG Partnerstudio og Rema 1000 har om «Familieliv» opp mot norsk presseetikk, skriver artikkelforfatter.

VG eksperimenterer med reklame som ser ut som journalistikk – og høster både ris og ros.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Innholdet under VGs vignett «Familieliv» ble felt av bransjens etiske domstol Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Stoffet er reklame for Rema 1000, men forveksles med VGs journalistikk. Det er ikke godkjent etter pressens etiske regler.

PFU var uten tvil da de felte VG for etisk brudd. Men sjelden har det fulgt mer ros sammen med en fellelse.

Utvalget poengterte at de ga VG berømmelse for forsøket med finne nye finansieringskilder.

Nye inntekter

Kampen om inntekter til journalistikk i den digitale hverdag er krig på flere fronter. VGs sjef Torry Pedersen vet nok mye om det.

Leserne vil ha nyhetene gratis, mens Google og Facebook forsyner seg grovt av norske annonsemarkeder. Her greide VG å utvikle nye inntekter der Rema 1000 betaler for innhold kalt «Familieliv».

Fikk VG jubel for sin innovasjon? Nei.

Kolleger fra andre medier klaget i stedet VG inn til PFU for tekstreklame, at dette var reklame kledd ut som journalistikk i strid med presseetikken.

Det er ikke journalistikk. Da er det reklame, men den ser ut som journalistikk.

Når Rema 1000 betaler for slikt innhold i VG, kalles det native advertising, som på norsk er reklame som ligner på omgivelsene. Det er en sjanger i trenden innholdsmarkedsføring.

Det er utfordrende å kategorisere samarbeidet VG Partnerstudio og Rema 1000 har om «Familieliv» opp mot norsk presseetikk. Det er ikke sponset journalistikk, for det er ikke tillatt.

Det er ikke journalistikk. Da er det reklame, men den ser ut som journalistikk.

Tydelig merket

VG fikk ros for omfattende merking av stoffet i «Familieliv». Men innholdet har samme utseende og tekstform som VGs journalistikk.

Da blir det uklart for leserne om dette er reklame eller journalistikk. Det ble utslagsgivende for PFUs fellelse.

Innholdsmarkedsføring er på full fart inn i norske medier, en internasjonal trend. Debatten om dette deler jeg inn i tre nivåer.

detaljnivå er det merking og virkemidler som gjør at leserne åpenbart skal kunne skille mellom reklame og journalistikk.

Litt mer overordnet er organiseringen og det som sikrer journalistikkens integritet og uavhengighet.

Ytterste nivå er hva slags inntekter man kan skape rundt journalistikken når den finansierer seg selv i et marked.

Ut ifra disse nivåene kan man si at PFU anerkjenner merkingen, men mener at det likevel er utydelig at «Familieliv» er kommersielt innhold når det ligner journalistikken i VG.

Jeg tror VG vil fortsette med å lage ny reklame av denne typen, men vil lete etter etisk aksepterte former.

Integriteten er heller ikke ivaretatt i og med usikkerhet om Rema 1000s påvirkningsgrad og hvordan VG bruker NTB-stoff både redaksjonelt og i denne reklamen.

På nivået om forretningsutvikling fikk VG mye ros, men PFU poengterte at de norske reglene er annerledes enn de internasjonale trendene.

I sin tid tok jeg doktorgrad om VGs produktutvikling. Jeg tror VG vil fortsette med å lage ny reklame av denne typen, men vil lete etter etisk aksepterte former. De vil nok også prøve å påvirke reglene.

Og de vil helt sikkert fortsatt få enda mer støy i rollen som bransjens utfordrer i jakt på nye inntekter.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Her kan du lese mer om fellelsen:

Les også

Klar fellelse fra pressens etikkpoliti torsdag. – Svekker også NTB-journalistenes troverdighet, mener utvalget.

Mer presseetikk:

Les også

Kriseår for presseetikken: 57 prosent økning i fellende uttalelser fra PFU i 2015.

Fikk du med deg debatten rundt kringkastingsrådet i høst?

Denne saken startet debatten (26.11.15):

Les også

Kringkastingsrådet vil ha mer høyrevridd satire i NRK

Kulturredaktør i Aftenposten, Sarah Sørheim, skriver (26.11.15):

Les også

Det neste og siste vedtaket Kringkastingsrådet bør gjøre, er å nedlegge seg selv

NRK-komiker Steinar Sagen (26.11.15):

Les også

Om NRK-ledelsen går inn for å styre satiren vår til å bli annerledes, så slutter jeg.

Per Edgar Kokkvold om medieskapte myter rundt rådet (27.11.15):

Les også

Redaktørene og deres journalister er utelukkende opptatt av rådet når det behandler enkeltsaker med stor kjendisfaktor

Aftenposten på lederplass (30.11.15):

Les også

Kringkastingsrådet bør legges ned

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Sjekk gjerne også ut podkasten Debattert, som er et samarbeid mellom debattredaksjonene i Bergens Tidende og Aftenposten. Denne uken snakker vi om diskusjonen om Sykt perfekt, skoleball og kroppspress, Storskog og Snåsamannen. Du kan høre sendingen her eller via iTunes, der du kan abonnere på Debattert. I iTunes kan du også vurdere og gi tilbakemeldinger på podcasten.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Reklame
  3. Journalistikk
  4. Presseetikk
  5. Pressens Faglige Utvalg