Debatt

Kort sagt, torsdag 9. februar

  • Redaksjonen

Livssyn, telefonsalg, effektivisering, forsvar og boligkjøp. Her er dagens korte innlegg:

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Frihet under press

Hadja Tadjik (Ap) skriver i Aftenposten 5. februar at partiet kommer til å gå inn for at offentlig tilskudd kobles mot likestilling i menigheters «styrende organer». STL mener statlige påbud ikke gjør at konservative religiøse miljøer blir mer demokratiske.

STL ønsker velkommen en debatt om tydeligere kriterier for hva et tro- eller livssynssamfunn skal være. Skal kriterier som medlemstall, aktivitetstilbud, internt pensum i religionsskolene og lokal tilknytning vurderes? STL diskuterer også gjerne frivillige tilsynsordninger som organiseres av trossamfunnene selv for innsyn og utsyn av praksis, pensum og fordeling av makt.

Vi må imidlertid passe oss for at nye og mindre trossamfunn blir usynlige fordi de ikke oppfyller statlige krav. En slik utvikling vil gjøre at staten står i fare for å bidra til mer radikalisering og mindre likestilling fordi disse trossamfunnene går under jorden.

STL ønsker at ledere i religiøse miljøer får tilbud om obligatoriske og relevante opplæringsprogrammer i demokrati, likestilling og arbeidsmiljø. Opplæringen må gjøres i samarbeid med tros- og livssynssamfunnene.

Internasjonalt vokser bevisstheten om nødvendigheten av å løse tros- og livssynskonflikter. Noen mener dette fokuset styrker alliansene mellom de mest konservative for å holde på privilegiene – og å kontrollere kvinnene. Mens andre igjen frykter løsninger som tar for gitt at en sekulær tilnærming, er eneste vei å gå
Vi må alle motarbeide de stemmene som i og utenfor politikken nører opp under ekstremisme, konspirasjoner og ekskluderende tankegods. All erfaring tilsier at likebehandling med fleksibilitet og fornuftige tilpasninger hindrer konflikter: Et livssynsåpent offentlig rom der alle behandles med verdighet. Med en ny helhetlig tros -og livssynspolitikk kan Norge vise vei mot en utvikling som i andre deler av verden går i feil retning.

Anne Sender, sekretariatsleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)


Er telefonsalg virkelig redningen?

Hvis telefonsalg til personer som ikke ønsker det er avisbransjens livbøye, frykter jeg at avisdøden er nærmere enn antatt.

Sjefredaktørene i Schibsted-avisene mener et forbud mot telefonsalg til kunder som har reservert seg, vil være «et alvorlig anslag mot muligheten for å utvikle nye forretningsmodeller». Her mener jeg det er behov for en virkelighetsorientering.

Ifølge forslaget, som nå skal behandles i Stortinget, skal telefonsalg fortsatt være lov. Endringene Regjeringen nå foreslår, er en klargjøring av regelverket, som sikrer at de som har reservert seg, faktisk skal slippe å bli kontaktet. Også fra næringsdrivende som de har et kundeforhold til, med mindre de har gitt klart uttrykk for at de ønsker det.

Undersøkelser fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og våre egne klagetall viser at mange opplever telefonsalg som påtrengende. Oppringingen kommer rett inn på kjøkkenet ditt mens du står med hodet over middagsgryten og er opptatt med helt andre ting enn hvilket nytt magasin du skal abonnere på. Derfor har over to millioner nordmenn reservert seg mot telefonsalg. De fortjener å bli respektert.

Den eneste reelle endringen dette forslaget vil få for avisbransjen, er at de må spørre kundene sine om de ønsker å bli kontaktet på telefon og respektere dem som ikke vil dette. Det er foreslått en seks måneder lang overgangsordning hvor bedriftene kan avklare med kundene om de fortsatt ønsker å motta telefonsalgssamtaler. I tillegg har virksomhetene mange andre kanaler hvor de kan kontakte kundene sine med gode tilbud, blant annet SMS og e-post. Og de kan fortsatt ringe dersom det gjøres endringer i kundeforholdet som kundene må kjenne til.

Til SIFO svarer rundt 50 prosent av befolkningen at de liker svært dårlig eller ganske dårlig å bli kontaktet på telefon av bedrifter de har et kundeforhold til. Dette er den delen av befolkningen som trolig slenger på røret når de blir kontaktet av en telefonselger. Hvorfor ønsker avisene å tviholde på retten til å ringe nettopp disse?

Knytt heller gode kundeforhold til abonnentene dine, slik at de ønsker å høre fra deg når du har et godt tilbud. Det er en mye sikrere livbøye enn å ringe til personer som ikke ønsker det.

Elisabeth Lier Haugseth, forbrukerombud


For enkle konklusjoner om effektivisering

Kommentatorene misforstår når de konkluderer på bakgrunn av den siste rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om effektiviseringen i Forsvaret. Poenget er at denne forskningen har bidratt til bedre planlegging for å unngå de siste årenes feilsteg.
Nylig publiserte FFI en rapport om Forsvarets interneffektivisering de siste syv årene. Flere medier, blant annet Aftenposten og aldrimer.no, har, basert på rapporten, trukket konklusjoner om at det nå blir vanskelig å lykkes med den planlagte effektiviseringen i forsvarssektoren. Det er lett å se at omverden kan trekke slike slutninger, men de er ikke riktige.
Denne rapporten er den tredje i rekken fra FFI siden 2014. FFI har her pekt på positive sider med effektiviseringen, men også en rekke problemområder. Tiltakenes korte varighet er særlig blitt trukket frem som en utfordring. Denne innsikten har vært kjent og akseptert av forsvarsledelsen i flere år allerede, og er en viktig grunn til at effektiviseringen fremover skal gjennomføres annerledes enn før. FFI har vært en av pådriverne for denne endringen.
Den viktigste endringen i effektiviseringen er at det er identifisert konkrete tiltakspakker. Tidligere var det i praksis opp til den enkelte forsvarsgren, hvert år, å finne ut hvordan effektiviseringen skulle gjennomføres. Mens mange av gevinstene tidligere kom fra kutt i reiser, bruk av rammeavtaler og ved å ansette eksterne konsulenter, planlegger forsvarsledelsen nå i praksis med en rekke større omstillingsreformer i sektoren.

Dette betyr ikke at den forestående effektiviseringen blir enkel å gjennomføre. Men de blandede erfaringene med interneffektivisering i Forsvaret i foregående år, gir i våre øyne liten grunn til å frykte at effektiviseringen fremover skal mislykkes.

Sverre Kvalvik, forskningsleder og Kristin Waage, forsker, begge ved Forsvarets forskningsinstitutt


Det er det useriøse telefonsalget som må stanses

Regjeringens forslag til Stortinget om å forby næringsdrivende å drive telefonsalg til egne kunder er helt unødvendig, fordi salgstilbud gitt til forbrukere på telefon alltid må bekreftes skriftlig, og fordi forbrukerne har angrerett.
For næringsdrivende som blir utsatt for telefonsalg, er imidlertid situasjonen ganske annerledes, fordi de ikke har angrerett. Dette utnyttes av useriøse telefonselgere.
For å stanse dette, ble det i 2014 fremmet forslag i Stortinget om begrenset angrerett også for næringsdrivende. Saken ble behandlet av justiskomiteen, som uttrykte at useriøse telefonselgere er et stort problem for næringslivet og var enig i at det var nødvendig å gjøre noe. Forslaget ble allikevel ikke vedtatt, men en samlet komité ba Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med saken.
Stortinget skal behandle forslaget om forbud mot telefonsalg til egne kunder i løpet av våren. Vi vil oppfordre politikerne fra alle partier til å avvise det og i stedet vedta en lovendring som gir angrerett ved telefonsalg også for næringsdrivende.

Øyvind Kraft, advokat og Marcela J. Nilssen, advokatfullmektig, begge i Wahl-Larsen Advokatfirma AS


Utløste Tysland krigen i Bosnia?

I A-magasinet forteller Thorvald Stoltenberg om sine samtaler med Tysklands utenriksminister Hans-Dietrich Genscher i april 1992. Genscher mente det var riktig å anerkjenne Bosnia-Hercegovina, Stoltenberg mente derimot at det ville føre til krig.

«Så jeg ringte et par-tre ganger /den natten/, men han sto på sitt. Neste dag anerkjente Tyskland Bosnia-Hercegovina, og så ble det jo krig.» Her får man inntrykk av at Tyskland sto alene. Dette er helt feil.

Allerede den EF-oppnevnte Badinter-kommisjonen slo 29. november 1991 fast at betingelsene for selvstendighet for Bosnia-Hercegovina var til stede dersom det ble avholdt en folkeavstemning. Avstemningen fant sted 1. mars, men serberne boikottet. 10 mars erklærte EF-landene og USA at de gikk inn for å støtte uavhengighet, og 6. april vedtok de anerkjennelsen.

Dagen etter, 7. april, sendte utenriksminister Thorvald Stoltenberg (!) den norske anerkjennelsen på vegne av Gro Harlem Brundtlands regjering. Vestlige land mente at anerkjennelse kanskje kunne hindre krig. Krigen i Bosnia kom ikke av internasjonal anerkjennelse, men av at det internasjonale samfunnet ikke gjorde noe for å sikre landets selvstendighet. Som Stoltenberg selv sier, var Bosnia-Hercegovina «blitt invadert av serbiske styrker» før anerkjennelsen. Dersom det er riktig at Stoltenberg ringte Genscher flere gangen natten til 6. april 1992 for å hindre noe som alle vestlige land var enige om, var det i beste fall fåfengt. Å legge ansvaret for Bosnia-krigen på Tyskland er en kreativ omskrivning av historien.

Svein Mønnesland, professor emeritus, Universitetet i Oslo


La Norge være trygt

Megler Maren Synnevåg svarer på min kritikk med infantile argumenter om hva som er en «riktig» feil i en budrunde i stedet for å fokusere på bedre sikkerhetssystemer i budrunder.

Det var en høyst uheldig situasjon for meg – med blodig urettferdige konsekvenser – da jeg ved en feil la inn bud på 3500000 istedenfor 3050000. Megleren som ringte meg tilbake var ikke tydelig nok. Meglerskikken kan aldri bli god når man ønsker å selge dyrest mulig, og ikke fraråder et altfor høyt antatt beløp.
Synnevåg kommer med et ganske grovt brudd på alminnelig forretningsskikk når hun bretter ut min privatøkonomi og hensikt med kjøpet. Dagens system muliggjør store skader. Det kunne ha skjedd det samme med et større beløp enn 500 000 kroner og det kunne ha skjedd med en førstegangskjøper med skrantende økonomi. Jeg unner ingen en økonomisk slankekur grunnet provisjonshungrige meglere.
Ja, vi nordmenn er naive og vi passer ikke på verdisakene våre når vi er i utlandet. Men tydeligvis må man være på vakt hele tiden i trygge Norge også. Akkurat som andre land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Attiq Sohail, boligkjøper, Oslo

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Likestilling
  3. Boligmarkedet
  4. Livssyn