Kjære nyhetsredaktører, demp ned hysteriet, ikke vær terroristenes bensin. | Gert Nygårdshaug

Terroristene fikk til akkurat det de ønsket: Enorme presseoppslag.

Så vant altså terroristene igjen. Slik terroren og terroristene vant i Nice, Berlin og London, og nå altså i Stockholm.

De vant.

De fikk til akkurat det de ønsket: Enorme presseoppslag, timer og dager med nyhetsinnslag på de store TV-stasjonene, statsoverhoder som kondolerer, lysene på Eiffeltårnet som slukkes i sorg, gråtende kronprinsesser.

Hvilken storslagen seier! Intervjuer i det uendelige, med tilskuere og pårørende, scener med mennesker i medfølelse, blomster som legges ned, ord fra prester og politikere; nyhetene ruller, minnehøytideligheter, spaltemeterne fylles på og fylles på, det tar aldri slutt, nye bilder, nye vinklinger, flere ord, nyheter i flere dager.

Gjør seg udødelige
Alt mens terrorismens bakmenn jubler. For det er på denne måten de seirer. De kan toe sine hender og godte seg over fiendesamfunnets storslagne, billedrike fortelling der en bror, en trosfelle, en sammensvoren, en martyr klarte å skape så stor oppmerksomhet i mediebildet at han på denne måten gjorde seg udødelig. En nye helt, nok en foregangsfigur, en stor inspirasjon for likesinnede.

For i en leilighet, på en benk eller i en kafé i en annen by i Europa kan det kanskje sitte en annen med forkvaklede tanker, kanskje traumatisert, kanskje påvirket av en hatefull ideologi; de følger med mens nyhetene velter ut, oversvømmer mediene. Og de tenker: Det kunne ha vært meg, jeg kan også bli berømt, jeg kan få verdens oppmerksomhet, jeg kan få fiendesamfunnet til å skjelve, og jeg kan dø som en helt.

Kjære nyhetsredaktører, skjønner dere at det er dere som er bensinen på terrorismens bål? Som gjør handlingen langt mer betydningsfull enn den egentlig er? Som får skyggemennesker, de med hatefulle tanker til å bli copycats, etterlignere.

Overdimensjonert
I tillegg til at det voldsomme, fullstendig overdimensjonerte fokuset slike terrorhandlinger får, og som selvfølgelig skaper smitteeffekt – noe PST nettopp har påpekt – er dere, kjære nyhetsredaktører, med på å spre frykt. Noe som også er terroristenes mål. Og denne frykten nører da opp til den fullstendig latterlige spørsmålet om bevæpning av politiet.

Da er det kanskje på høy tid at følgende retoriske spørsmål blir reist, til justisminister og politimyndigheter: I hvilke at de ovenfor nevnte terrorangrep kunne terroristene ha blitt stoppet ved bevæpnet politi? Svaret gir seg selv. Ingen. Ikke et skudd ble løsnet hverken i Nice, Berlin eller London, der bevæpnet politi fantes i gatene. At terroristen skytes til slutt, spiller ingen rolle, da er terrorhandlingen utført.

De fleste med en viss porsjon sunn fornuft, vet at selv om det kryr av bevæpnet politi i gatene, så forhindrer ikke det en terrorist i å finne en bil for å meie ned folk. Like lite som det forhindrer en terrorist med godt skjult bombebelte å sette seg ned på en restaurant eller gå om bord i en T-banevogn. Bevæpning av politi i Norge er selvfølgelig noe potensielle terrorister kan humre i skjegget av: Frykt er skapt.

Kjære nyhetsredaktører, ta til vettet! Demp ned hysteriet, ikke fortsett som nå med å være terroristenes bensin.

• Les svaret fra Aftenpostens nyhetsredaktør her: «Sprer det frykt når omtalen blir så massiv? Åpenbart»

Les også: