Debatt

Er tragedien ved Storskog verdt å gjenta? | Mads Andenæs og Brynjulf Risnes

  • Mads Andenæs, professor, Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
  • Brynjulf Risnes, advokat, møterett for Høyesterett
Storskog-«krisen» var den første reelle prøven på Regjeringens evne til å håndtere en økt tilstrømning av flyktninger til Norge. Prøven er klart «ikke bestått», skriver innleggsforfatterne. Bildet er fra Storskog høsten 2015.

Regjeringens håndtering av Storskog-krisen har vært en katastrofe. Likevel foreslår Regjeringen å forlenge tiltakene. Det kan koste oss dyrt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Som vi ble minnet om på NRKs Brennpunkt sist tirsdag, har Regjeringens håndtering av Storskog-krisen vært en katastrofe. Likevel foreslår Regjeringen å forlenge tiltakene. Om vi ikke stopper det, kan det koste oss dyrt.

I strid med internasjonale forpliktelser

Fem tusen flyktninger over grensestasjonen på Storskog høsten 2015 ga startskuddet til en reguleringshastighet på innvandringsområdet vi aldri har sett maken til.

Det spesielle er ikke bare mengden nye reguleringer, men innholdet. De fleste vil mene at de er i strid med våre internasjonale forpliktelser.

Nå er det jo ikke noe i veien for at reguleringer kan virke selv om de er folkerettsstridige: Men heller ikke evalueringene av virkningene gir særlig grunn til optimisme:

  • Så å si ingen returer til Russland, som jo var det oppgitte formålet med hele
  • 5000 flyktningers liv satt på vent i over et år, med store kostnader både for dem det gjelder og for norske skattebetalere
  • Et svekket tillitsforhold til Russland
  • Stadig nye kostnader kommer til, blant annet gjennom alle dem som nå returnerer til Norge gjennom Dublin-systemet
Mads Andenæs.

Utrolig at de ønsker å videreføre

Historien om Storskog er historien om krisen som uteble. Sakene kunne vært behandlet etter reglene som gjaldt, og uten å sette folkeretten på spissen eller skysse flyktninger rundt omkring i Norge i et år. Reguleringene var feilslåtte den gang de ble vedtatt, og all logikk burde tilsi at man ikke gjorde denne tabben permanent.

Det grenser derfor til det utrolige at Regjeringen ønsker å videreføre Storskog-reguleringene. Den eneste forklaringen må være at Regjeringen ser seg politisk tjent med å opprettholde inntrykket av krise for å begrunne konstant unntakstilstand.

Ikke fungert som normalt

Fagmiljøene var og er kritiske. UDI, UNE, Politiets utlendingsenhet og andre har gitt advarsler det siste året som egentlig er sensasjonelle fra en vanligvis svært lojal forvaltning.

I stedet har Frp-statsråder og en utradisjonell gruppe rådgivere, blant annet fra det stadig mer politiserte Regjeringsadvokatembetet, fått fritt spillerom.

Forvaltningen har ikke fungert slik den normalt gjør med lovavdeling og fagavdeling i Justisdepartementet og utlendingsforvaltningen tidvis satt ut av spill.

Les også

Storskog: Når innvandringspolitikk og sikkerhetspolitikk kolliderer | Lars Rowe

Blant forslagene på høring er at departementet på permanent basis skal ha instruksjonsmyndighet over UNE når det gjelder både lovtolkning og skjønnsutøvelse. Det understrekes gjentatte ganger at det ikke er juridiske spørsmål, men politiske spørsmål, selv om lovens rammer gjelder. I tillegg kommer at UDI må forelegge stadig flere spørsmål for departementet før vedtak.

Brynjulf Risnes.

Tvangsmidlene, som fengsling på Trandum, samarbeider UDI og Politiets utlendingsenhet (PU) om. PU er ikke underlagt Riksadvokaten og heller ikke noen politimester på den måten andre politienheter normalt er. Det er derfor vi har kommet i uføret med småbarn fengslet på Trandum.

Svekker rettssikkerheten

Politisk kontroll virker ikke særlig godt. Frp-statsrådene vil ha oppsiktsvekkende initiativ. Faglige- og sivilsamfunnsreaksjoner ser ut til å styrke forsettet.

Strid med folkeretten er et salgsargument i valgkampen. Regjeringen makter ikke å holde mye igjen. Det gjør heller ikke Stortinget. Og i domstolene er det mye motvilje mot å bli blandet inn i vanskelige politiske spørsmål, og da frister tolkning av loven som innskrenker individets retter.

Det er sikkert fire dommere i norske domstoler som ville gjort som de føderale dommerne i den siste saken mot Trumps vedtak om innreiseforbud. Men respekten for statsråder og utlendingsmyndigheter er så stor at den svekker rettssikkerheten i Norge.

Bør stoppes

Summen av tiltakene som nå foreslås, og måten dette gjøres på, gir anledning til å sende hele pakken tilbake. Det er ikke gitt noen begrunnelse som holder for forslagene. Det er ingen hastesak. Det blir sterk motstand i mange av høringssvarene. Så Stortinget behøver ikke godta det som Regjeringen vil foreslå i en proposisjon på slutten av den siste sesjonen før høstens stortingsvalg.

Storskog-«krisen» var den første reelle prøven på Regjeringens evne til å håndtere en økt tilstrømning av flyktninger til Norge. Prøven er klart «ikke bestått».

Forsøket på å gjøre det samme en gang til – denne gang på permanent basis – bør stoppes av politikere med et langsiktig perspektiv i innvandringspolitikken. Ellers kan kostnadene virkelig bli store, ikke minst for norske skattebetalere.


På Twitter: @MadsAndenas og @BrynRis

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Lese mer? Her er noen forslag:

Les mer om

  1. Flyktningpolitikk