Debatt

Debatt: Unødig medisinert og stigmatisert

  • Roar Ulvestad
  • Gunnar Østgaard

Det er ingen tvil om at rett medisinering kan hjelpe mange. Det er imidlertid lite eller ingen systematisk tilrettelegging som bidrar til å minske behovet for medisinering, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsbilde Michael Ireland NTB/ Scanpix

Kunne vi fått en bedre skole dersom barns uro og energi ble ansett som et aktivum, og ikke et problem?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ikke barn som bør medisineres for ADHD, men skolen som må gjennomgå en perestrojka for å øke sin relevans for barn og unges liv.

I Hvis skolen ikke fantes i 1971 beskrev Nils Christie en skole som ikke var til for elevers læring, ve og vel. Nei, Christie mente skolen var først og fremst laget for voksensamfunnets behov for sortering av sterke og svake, og til oppbevaring av unge mens vi voksne skulle kunne fokusere på våre karrièrer.

Den dag Nils Christie omkom på sin elsykkel, skulle vi sammen treffe en av verdens fremste skoleforskere, Andy Hargreaves. Nå ville skjebnen det slik at dette møtet ikke skulle finne sted.

Hvorfor henger bildene på veggen stille?

«Medisinen er ikke for meg, men for dere!» Elev om ADHD-medisinen Ritalin.

«Mor, hvorfor henger bildene på veggen stille nå?» Gutt som nettopp hadde startet med medisiner mot hyperaktivitet.

Hjertesukkene over er begge fra to av Roar Ulvestads elever i Bergen.

Det er ingen tvil om at rett medisinering kan hjelpe mange. Det er imidlertid lite eller ingen systematisk tilrettelegging som bidrar til å minske behovet for medisinering.

Bare hestedop som fungerer

For å begrense kostnadene holdes disse elevene i vanlig klasseromsundervisning og følger samme mal som de andre. Og da er det bare hestedop som fungerer for å holde dem på plass.

Nederlaget ved å måtte medisineres tungt for å holde seg innenfor gjeldende normer er et helt sekundært spørsmål og blir sjelden snakket om.

Spenningen mellom fellesskapets krav til konform adferd og individets krav på å få uttrykke sin egenart, er ekstra intens hos disse barna, medisinering oppleves mest som krav fra dem rundt.

Medisinen kan ha sin berettigelse når det gavner individets selvfølelse og mentale helse, men aldri som et første tiltak.

Hva vet vi om denne gruppen? Hvordan kan skolehverdagen tilrettelegges slik at de får den mestringen og læringen som læreplanen lover, uten at vi påvirker hjernekjemi og kroppen forøvrig?

Dette er viktige spørsmål, men kanskje svarene er for dyre for Skole-Norge?

«Syntetisk» diagnose

Hargreaves står ikke alene – dessverre. To andre ledende utdanningsforskere er bekymret for at diagnosen ADHD i stor grad er «syntetisk», pushet frem i en tango mellom legemiddelindustrien og et samfunn som ikke lenger har plass for energisk ungdom på leting.

Pasi Sahlberg sier at i Finland oversettes «ADHD» med «barndom». Både Sahlberg og sir Ken Robinson mener flesteparten av de 12 prosent av barna i USA med ADHD-diagnosen ikke lider av sykdom, men av kjedsomhet.

Når elevenes rastløshet og krav til varierte og passende mestringsaktiviteter ikke blir imøtekommet, blir de værende i en sirkel av manglende mestring, sure tilbakemeldinger fra lærere og aggresjon fra slitne medelever.

Uintegrerte og ensomme blir de sittende og trippe i klasserommet til det topper seg i uønsket adferd.

Unødig medisinert og stigmatisert

I Norge går ca. 3 prosent av barn 10–19 år på Ritalin og lignende ADHD-medisin. I tillegg foreskrives sovemedisin og lignende medikamenter fordi ADHD-medisinen forstyrrer søvnrytmen. Det er ca. 700.000 barn mellom 10–19 i Norge. 21.000 av disse går på ADHD-medisin.

Barna forteller om forhøyet angst og uro, forflatning av humør og kroppslige reaksjoner som manglende matlyst og forstyrrelser i mage og tarm, områder som er særlig sårbare for psykosomatisk påvirkning.

Dersom Robinson og Sahlberg har rett, er over 10.000 norske ungdommer i dag unødig medisinert og stigmatisert.

Medikamentell behandling av psykiske forhold i barne— og pubertetstiden for å tilpasse enkeltindividene til «dannet klasseromsadferd» og A4-samfunnsnormer blir da et sparetiltak kamuflert som pedagogikk.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

  1. Les også

    Kronikk: Barn blir født som læremaskiner. Men på skolen må dette dempes.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. VITEN

    Kan fysisk aktivitet lindre ADHD-symptomer?

  2. KRONIKK

    Er du deprimert? Overvektig? Kronisk utmattet? Få det bedre med Ritalin!

  3. NORGE

    Leger slår alarm om ADHD-medisinering

  4. NORGE

    Ny forskning: Støy ga bedre konsentrasjon enn ADHD-medisin

  5. NORGE

    ADHD Norge: «Det er ingen barn i skolen i dag som vil være slemme eller ødelegge for de andre. Alle vil jo bare passe inn.»

  6. A-MAGASINET

    Sofie skrek til hun sovnet av utmattelse. Foreldrene var utslitte. Så fikk hun diagnosen.