Debatt

Arbeiderpartiet har et integreringsproblem

  • Ronald Mayora Synnes
    Ronald Mayora Synnes
    Førsteamanuensis, Universitetet i Agder
Stortingspresident Masud Gharahkhani og Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Regjeringen må gi plass til personer som aktivt representerer minoritetsbefolkningens interesser.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

25. november ble Masud Gharahkhani (Ap) innsatt som stortingspresident. Det har overrasket og skapt blandede reaksjoner.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre representerer 18,5 prosent av befolkningen i Norge. Likevel er det fortsatt få personer med minoritetsbakgrunn i sentrale verv – og spesielt få innvandrere i politiske verv.

Representasjon

Det flerkulturelle Norge styres av en regjering bestående kun av politikere som representerer majoritetssyn på minoriteter. Da kan viktige saker som gjelder minoritetsbefolkningen, bli oversett eller diskutert på feil premisser.

Ronald Mayora Synnes er sosiolog og arbeider som postdoktor ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder, og som førsteamanuensis i interkulturelle studier ved NLA Mediehøgskole.

I et representativt demokrati er politikernes vurderinger ofte basert på opinionen blant den delen av befolkningen de representerer og blir valgt av. Ja, på samme måte som Senterpartiet prioriterer interesser til folk på landet og bønder, og Ap gjør med arbeidsklasse og fagorganiserte.

Dette viser hvilke stemmer som blir hørt og har gjennomslagskraft.

Handler om politikk

Samtidig handler ikke representasjon bare om å ha en person som utseendemessig ligne noenlunde på deg, har lignende religiøs og kulturell bakgrunn på Stortinget. Det handler også om politikk.

Det virker som Arbeiderpartiets representanter med minoritetsbakgrunn – som Gharahkhani – som løftes frem og er i maktposisjon, i liten grad er interessert i en politikk som prioriterer minoriteter som et eget politisk felt.

I stedet virker det som man søker å endre sin egen posisjon i systemet, mens situasjonen til minoritetene og det etablerte hierarkiet godtas.

Likebehandling

De siste årene har jeg selv hatt verv i universitetssektoren. Ofte har jeg da vært den eneste med minoritetsbakgrunn. Ja, noen ganger har jeg følt meg som en kaffeflekk på en stor, hvit duk!

Når viktige avgjørelser skal tas og prioriteringer gjøres, er min erfaring at temaer som er knyttet til etniske minoriteter, blir oversett. Dette gjenspeiler at interesser, erfaringer og kjennskap til de sosiale gruppene man representerer, danner grunnlaget for vurderinger og avgjørelser man tar.

Noen ganger har jeg følt meg som en kaffeflekk på en stor, hvit duk

Dette er enda viktigere i politikken enn på andre områder, fordi politikere ofte tar avgjørelser som gagner de gruppene de representerer. Dermed blir det viktig at personer som aktivt representerer minoritetsbefolkningens interesser, får plass i regjeringen.

I praksis kan en regjering uten representanter som har etnisk minoritetsbakgrunn, bryte med prinsipper som demokratiske og liberale land styrer ut fra – nemlig like rettigheter og likebehandling av borgerne.

Hvis Ap og regjeringen skal ha troverdighet blant etniske minoriteter, forutsetter det at disse er representert i regjeringen. Det holder ikke bare å ha en progressiv diskurs.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Integrering
  2. Diskriminering
  3. Norsk politikk
  4. Demokrati