Arbeiderpartiet har et integreringsproblem
Regjeringen må gi plass til personer som aktivt representerer minoritetsbefolkningens interesser.
25. november ble Masud Gharahkhani (Ap) innsatt som stortingspresident. Det har overrasket og skapt blandede reaksjoner.
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre representerer 18,5 prosent av befolkningen i Norge. Likevel er det fortsatt få personer med minoritetsbakgrunn i sentrale verv – og spesielt få innvandrere i politiske verv.
Representasjon
Det flerkulturelle Norge styres av en regjering bestående kun av politikere som representerer majoritetssyn på minoriteter. Da kan viktige saker som gjelder minoritetsbefolkningen, bli oversett eller diskutert på feil premisser.
I et representativt demokrati er politikernes vurderinger ofte basert på opinionen blant den delen av befolkningen de representerer og blir valgt av. Ja, på samme måte som Senterpartiet prioriterer interesser til folk på landet og bønder, og Ap gjør med arbeidsklasse og fagorganiserte.
Dette viser hvilke stemmer som blir hørt og har gjennomslagskraft.
Handler om politikk
Samtidig handler ikke representasjon bare om å ha en person som utseendemessig ligne noenlunde på deg, har lignende religiøs og kulturell bakgrunn på Stortinget. Det handler også om politikk.
Det virker som Arbeiderpartiets representanter med minoritetsbakgrunn – som Gharahkhani – som løftes frem og er i maktposisjon, i liten grad er interessert i en politikk som prioriterer minoriteter som et eget politisk felt.
I stedet virker det som man søker å endre sin egen posisjon i systemet, mens situasjonen til minoritetene og det etablerte hierarkiet godtas.
Likebehandling
De siste årene har jeg selv hatt verv i universitetssektoren. Ofte har jeg da vært den eneste med minoritetsbakgrunn. Ja, noen ganger har jeg følt meg som en kaffeflekk på en stor, hvit duk!
Når viktige avgjørelser skal tas og prioriteringer gjøres, er min erfaring at temaer som er knyttet til etniske minoriteter, blir oversett. Dette gjenspeiler at interesser, erfaringer og kjennskap til de sosiale gruppene man representerer, danner grunnlaget for vurderinger og avgjørelser man tar.
Noen ganger har jeg følt meg som en kaffeflekk på en stor, hvit duk
Dette er enda viktigere i politikken enn på andre områder, fordi politikere ofte tar avgjørelser som gagner de gruppene de representerer. Dermed blir det viktig at personer som aktivt representerer minoritetsbefolkningens interesser, får plass i regjeringen.
I praksis kan en regjering uten representanter som har etnisk minoritetsbakgrunn, bryte med prinsipper som demokratiske og liberale land styrer ut fra – nemlig like rettigheter og likebehandling av borgerne.
Hvis Ap og regjeringen skal ha troverdighet blant etniske minoriteter, forutsetter det at disse er representert i regjeringen. Det holder ikke bare å ha en progressiv diskurs.
