Debatt

Kort sagt, mandag 21. mars

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Flyktninger. Historieformidling. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

SV og Rødts ideologiske skylapper

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Vladimir Putins krig i Ukraina har ført til den største interne flyktningkrisen i Europa siden 1990-tallet. Utlendingsdirektoratet (UDI) anslår på usikkert grunnlag at det kan komme så mange som 35.000 flyktninger og asylsøkere til Norge i år.

Situasjonen utfordrer oss som samfunn. Vi må raskt sikre at alle som kommer, blir godt mottatt, raskt bosatt i en kommune og gitt mulighet til jobb og et godt liv. Bedriftene vil stille opp for å sikre dette.

Nettopp i slike situasjoner må alle dra i samme retning. Private og offentlige aktører må samarbeide tett om å finne gode løsninger for samfunnet. I stedet benytter SV og Rødt anledningen til å gå til angrep på private bedrifter (Aftenposten 15. mars). De ønsker ikke samarbeid.

Det er et usedvanlig dårlig forslag.

Der UDI selv peker på en av velferdsmiksens kjerneverdier for hvorfor det er fornuftig å samarbeide med private – nemlig bedriftenes evne til raskt å skalere opp (og ned) tilbud i takt med behovet, mener øyensynlig SV og Rødt at det vil være god bruk av fellesskapets midler at offentlig sektor skal ha stående beredskap for situasjoner som vi opplever nå.

SVs Grete Wold sier at «nå er det ikke tid for ideologi eller planarbeid. Nå er det tid for handling». Vi er enige, og det er derfor vi i næringslivet nettopp stiller opp og handler. Men Wold tar feil om hun mener det ikke finnes et planverk for hvordan situasjonen skal håndteres.

Det gjør nemlig det.

Det er den planen UDI nå ruller ut, i samarbeid med bedriftene og andre aktører, og som vi har relativt ferske erfaringer med at fungerer. Planen er godt tilpasset virkeligheten fordi offentlige myndigheter i samarbeid med private aktører kan kaste seg raskt rundt, slik vi nå ser.

Vi er enige med Wold i at dette ikke er tiden for ideologi. Men det er det heller ikke i en mer normal situasjon.

Det er sunn fornuft og samarbeid som har gjort Norge til det landet vi er i dag, et land som kan hjelpe europeiske mennesker på flukt.

Sånn vil vi det skal fortsette å være.

Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør, NHO

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør, NHO Service og Handel


Læreraksjonen i 1942 er ikke glemt

Lektorene Gunnar Grut, Martin Øystese og Unni Eikeseth skriver i Aftenposten 13. mars at læreraksjonen i 1942 er overfladisk beskrevet i norske læreverk. Men det er ikke synonymt med at aksjonen er glemt.

Okkupasjonshistorisk formidling er, hvis den er faglig solid, interessant i seg selv. Det er ikke behov for å begrunne slike prosjekter ytterligere ved å insistere på at tematikken er glemt, fortiet eller på annen måte unndratt vår kollektive bevissthet.

Likevel skjer dette påfallende ofte.

Læreraksjonen er et enestående og inspirerende eksempel på hvordan sivil motstand på en effektiv måte bekjempet okkupasjonsmyndighetene. Aksjonen er dessuten høyaktuell i dag, slik lektorene fremholder, for å forstå betydningen av sivilt mot i Ukraina.

Lektorene har nedlagt et stort arbeid for å formidle historien om denne aksjonen gjennom jubileumsåret 2022. Vi tiljubler dette og vil gjerne bidra. Men vi vil begrunne vårt eventuelle bidrag med at læreraksjonen fortjener oppmerksomhet, ikke med at den er glemt eller fortiet.

Lars Rowe, leder, Norges Hjemmefrontmuseum

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Ukraina