Ser vi nå starten på slutten for fylkesdemokratiet?

  • Erik Magnussen
    Erik Magnussen
Hvilket fylkesdemokrati er det egentlig Trygve Slagsvold Vedum og resten av Senterpartiet ønsker seg tilbake til? spør innleggsforfatteren.

Det får Senterpartiet i så fall et stort medansvar for.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Senterpartiets kronargument i debatten om fylkesreversering er omtrent som følger: «Vi må dele opp igjen de sammenslåtte fylkeskommunene for å flytte beslutninger nærmere folk. Vi må gjenreise det fylkeskommunale nærdemokratiet.»

Men se ikke bort fra at vi nå ser starten på slutten for det fylkesdemokratiet de hevder å være så opptatt av å redde. Det får Trygve Slagsvold Vedum, Bjørn Arild Gram og deres partikolleger i så fall et stort medansvar for.

Alt var bedre før, eller?

For hvilket fylkesdemokrati er det egentlig de ønsker seg tilbake til?

Ved kommunevalg stemmer vanlige folk på partiet de opplever er best på eldreomsorg, barnehage eller skatt – for å nevne noen viktige politikkområder. Folk opplever at stemmen deres bidrar til å påvirke egen hverdag.

Ved fylkestingsvalg, derimot, har valgdeltagelsen alltid vært lavere enn ved både kommune- og stortingsvalg.

Det har sammenheng med at mange enten ikke vet hva fylkeskommunen holder på med, eller ikke interesserer seg særlig for de oppgavene fylkeskommunen har ansvar for.

I 2016, altså før sammenslåingen Senterpartiet er så imot, gjennomførte Telemark fylkeskommune en innbyggerundersøkelse. Den viste det følgende:

  • Kun én av fem mente at de selv kjente godt til Telemark fylkeskommunes virksomhet.
  • Kun én av fire mente det ble tatt opp viktige politiske saker i Telemark fylkeskommune.

Tallene er neppe annerledes i resten av landet. Ikke rart oppslutningen om fylkestingsvalg har vært lav.

Viktigere oppgaver og levende demokrati

Hensikten med fylkesreformen var hverken å spare penger eller å ødelegge fylkesdemokratiet, slik Senterpartiet til stadighet påstår.

Tvert imot: Hagen-utvalget utredet reformen, og deres hovedargument var at større fylkeskommuner ville kunne påta seg tyngre oppgaver enn i dag.

Det skulle igjen bidra til at folk flest ville oppleve fylkeskommunen som mer relevant i sin hverdag.

Dermed ville også interessen for og oppslutningen om fylkesdemokratiet øke.

Dessverre feilet Solberg-regjeringen på dette punktet. Med unntak av veiadministrasjon klarte de aldri å få overført viktige oppgaver og tyngre ansvar fra staten til de nye fylkeskommunene.

Tiden er overmoden for å legge flere oppgaver til det fylkeskommunale nivået

Forbedre, ikke reversere

Burde ikke et Senterparti med regjeringsmakt bruke kreftene på å fortsette der Solbergregjeringens regionreform feilet?

Tiden er nemlig overmoden for å legge flere oppgaver til det fylkeskommunale nivået. Men da må man samtidig akseptere at man trenger noe større fylkeskommuner.

Det betyr ikke at man ikke kan se på deler av den strukturen som ble lagt av Solberg-regjeringen. For eksempel tror jeg de fleste ser at Viken ikke er en særlig optimal størrelse. Flere av de andre nye fylkeskommunene burde derimot ha alle forutsetninger for å ta imot tyngre oppgaver.

Istedenfor å rykke tilbake til start burde tiden nå være inne for en helhetlig plan for å utforme et folkestyrt fylkeskommunalt forvaltningsnivå.

Styrke heller enn å svekke

Senterpartiet fremhever seg selv som det lokale og regionale selvstyrets fremste forkjempere. Burde ikke partiet være opptatt av å styrke fylkesdemokratiet heller enn å svekke det?

Og hvis partiet faktisk mener at alle fylkesreverseringene bidrar til et bedre lokaldemokrati, så er det å forvente at de kan svare ordentlig på følgende to spørsmål:

  • Hvordan vil en fylkesreversering bidra til et bedre lokaldemokrati?
  • På hvilke måter vil det gi bedre fylkeskommunale tjenester for innbyggere og bedre samarbeid med nærings-, arbeids- og organisasjonsliv?

Når jeg uthever et ordentlig svar, så er det fordi jeg foreløpig ikke har sett noe særlig mer konkret fra den kanten enn ulne formuleringer som «Ja til [fyll inn navnet på hvilken som helst av de gamle fylkeskommunene]» og «nære beslutninger». Hva betyr egentlig det i praksis?

Jeg tror ikke oppsplittinger vil bidra til bedre tjenester for innbyggerne. Vel så viktig: Et nær samlet nærings-, arbeids- og organisasjonsliv i de sammenslåtte fylkene, som tross alt er de som i det daglige samhandler mest med fylkeskommunen, mener oppsplittinger er helt feil vei å gå.

Starten på slutten

Senterpartiet opplever det som en seier at det går mot reverseringer av nye fylker landet rundt. Men dersom partitoppene er så opptatt av fylkesdemokratiet som de utgir seg for å være, så tror jeg de skyter seg selv i foten.

Oppsplittinger «en masse» vil gi tap på sikt for dem som mener et folkevalgt regionalt nivå er viktig.

Det vil ikke føre til et mer levende fylkesdemokrati. Det vil være en reversering tilbake til en tilstand hvor vanlige folk, som Senterpartiet sier de er til for, i liten grad bryr seg om hvem som styrte fylkeskommunen.

Det er en lissepasning til dem som ønsker å legge ned fylkeskommunene, både som forvaltningsnivå og demokratisk organ.

Vi ser det allerede. Både blant borgerlige rikspolitikere og blant ordførere i Vestfold-kommunene, som nå ønsker å overta fylkeskommunens oppgaver.

Se ikke bort fra at reverseringsprosessen regjeringen nå har satt i gang, er starten på slutten for det fylkesdemokratiet Senterpartiet er så opptatt av å redde. Det får partiet i så fall et stort medansvar for.