Debatt

Flyktninger med nedsatt funksjonsevne blir sittende på mottak | Eriksen og Holte

  • Morten Eriksen, daglig leder, Atlas-alliansen
  • Arnt Holte, generalsekretær i Norges blindeforbund, styreleder i Atlas-alliansen

I stedet for å si nei, kunne kommunene heller gå sammen for å kreve at staten tilrettelegger for inkludering.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Verdens ledere var nylig samlet til humanitært toppmøte i Istanbul, hvor flyktningkrisen og også funksjonshemmede flyktninger var tema.

Flyktninger med nedsatt funksjonsevne blir i Norge sittende på mottak uten at kommunene stiller opp og bosetter dem.

Det er de som er hardest rammet av den største humanitære krisen verden har sett etter krigen.

Men herberget er for denne kategorien mer enn lukket og låst. Og nøkkelen finner tydeligvis ingen.

Bosettes nesten ingen funksjonshemmede

15 prosent av verdens befolkning har en funksjonsnedsettelse (WHO). Funksjonshemmede er ekstra sårbare i krise og konflikt.

Hele Europa og alle lokalmiljø i Norge er oppfordret til å bidra i flyktningdugnaden. Men det bosettes nesten ingen funksjonshemmede.

Har vi sorteringskommuner i stedet for inkluderingskommuner?

Ser ikke norske kommuner funksjonshemmede som likeverdige og fullverdige mennesker med samme rettigheter som alle andre?

I stedet for å si nei, kunne disse kommunene heller gå sammen for å kreve at staten tilrettelegger for inkludering.

220 kommuner sa nei

Handikapnytt skrev nylig om syriske Hasheem og familien hans fra Syria.

Familien klarte å ta seg til Norge og gledet seg til å begynne et nytt liv i Norge. Men kommune etter kommune sa nei.

Det ble aldri sagt rett ut, men far til Hassan mistenker at den sterkt funksjonshemmede og pleietrengende gutten hans var den egentlige grunnen til at ingen ville ha dem.

Familien fikk avslag fra tilsammen 220 kommuner, før de omsider fikk ja fra Farsund.

Finansieringsordning

I 2014 sa Norge nei til å la 123 flyktningene fra borgerkrigsherjede Syria komme til Norge.

Formelt ble de fleste sakene avslått på grunn av det Utlendingsdirektoratet kaller manglende tjenesteapparat i kommunene til å følge opp medisinske behov hos en eller flere av personene.

Statsminister Erna Solberg (H) begrunnet avslaget på følgende måte: «Skal vi ta imot mennesker som har store funksjonshemninger, krever det stor grad av tilrettelegging i form av boliger og annet. Det er krevende for norske kommuner.» Derfor må staten sterkere inn.

Kommunene får statlig støtte i fem år for å bosette flyktninger. Funksjonshemmede flyktninger utløser mer støtte enn andre flyktninger.

Men når disse fem årene er over, er det sannsynlig at mange av personene det gjelder, fortsatt vil ha et stort og ressurskrevende pleie- og omsorgsbehov.

En egen toppfinansieringsordning for særlig ressurskrevende brukere letter byrden ved at staten tar 80 prosent av utgiftene over 700.000 kroner.

Men kommunene vegrer seg likevel, det blir fortsatt for dyrt. Derfor velger de å si nei til bosetting av særlig ressurskrevende flyktninger.

Vi er fortsatt kjempers fødeland

Vi kan forstå den enkelte ansvarlige kommunepolitiker. Derfor må våre nasjonale politikere på banen.

Det må gis en egen bevilgning for å ta høyde for at noen av de flyktningene som kommer, og som vil fortsette å komme, vil ha andre behov.

Vi er fortsatt kjempers fødeland. Vi skal ta ansvar. Også for de mest sårbare. Løftene i Istanbul må følges opp lokalt.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer? Her er noen forslag:

Les mer om

  1. Flyktninger
  2. Funksjonsnedsettelse