Debatt

Er det OK at uniformert politi tvitrer «privat» om jobbsaker?

  • Ingeborg Drevdal
    Ingeborg Drevdal
    Oslo
Risikerer vi at tvitrende politi forurenser egen etterforskning? spør Ingeborg Drevdal.

Kan vi ta det for gitt at en tweet formidler objektive fakta?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Hvorfor er politiet på Twitter?» spurte Aftenposten-spaltist Anki Gerhardsen nylig. Jeg har selv stusset over det samme, særlig over at uniformert politi tvitrer fra private kontoer om saker de er involvert i på jobb.

Gerhardsen skriver: «Politiet tar på seg to oppgaver som ikke kan forenes: De utøver makt overfor landets borgere og tar deretter regi over fortellingen om hva som har skjedd».

Kan vi ta det for gitt at en tweet formidler objektive fakta?

«Tenke sjæl»

Uansett hensikt er jo virkeligheten ofte for kompleks til at 280 fattige tegn kan romme den. Risikerer vi at tvitrende politi forurenser egen etterforskning, og at påliteligheten av vitneobservasjoner forringes?

Når det opplyses om «hva som har skjedd», kan et vitne få vanskeligheter med å huske egne opplevelser riktig.

«Tenke sjæl» sang vi som barn på 80-tallet. Sosiale medier var flere tiår unna, og det var enklere å tenke selv da. Nå som komplekse fortellinger forenkles og spres digitalt, kreves det at vi tenker kritisk, ikke minst når budskapet kommer fra en autoritet.

Ingeborg Drevdal er utdannet sykepleier, men har jobbet innen bistand de siste 15 årene.

Privatperson i uniform?

«Omfattende og krevende sak. Kudos til mine medarbeidere.» Lød tweeten fra en privat twitterkonto tilhørende en uniformert politileder. Hun delte en artikkel om min bror som hadde vært straffeforfulgt i nesten fem år. Tweeten inneholdt også to «detektiv-emojis» med solbriller, hatt og frakk. Dette var før tingrettsdommen som nå skal ankebehandles, falt.

Var meningen med tweeten å rose medarbeiderne? Eller var budskapet at ingen trengte å stille spørsmål ved etterforskningen? Og var utsagnet politiets offisielle mening, eller meningen til en privatperson, ikledd politiuniform?

Min fortelling om politiets arbeid i denne saken skiller seg vesentlig fra hennes, men mine ord har ikke samme makt: Jeg har hverken myndighet eller politiuniform.

Sykepleieruniform har jeg derimot hatt. Ulikt, men kanskje sammenlignbart. Både politi og sykepleiere har liv og skjebner i hendene, og de har taushetsplikt. Uniformene gir forventninger om diskresjon, respekt og medmenneskelighet.

Det er vanskelig å se for seg helsearbeidere i uniform tvitre om pasienter som enkelt kan identifiseres. Vi kan ta for gitt at det ville blitt reaksjoner.

Krydre med emojier?

Er det OK at uniformert politi tvitrer «privat» om jobbsaker? At det krydres med emojis som får mennesker i krise til å fremstå som figurer i tegneserier? Hvis ja, kan vi da se for oss at også selvkritiske fortellinger som dette kunne ha funnet veien til twitter?

#Vi legger oss flate, feil kvinne anholdt for tyveri i Oslo lørdag. Beklager!❤️❤️

#Dette skulle ikke skjedd! Informerte ikke siktede om rett til offentlig oppnevnt forsvarer – Selv om han spurte oss flere ganger.😢 Vi lover å forbedre oss! 😀

Det er en kamp mellom fortellingene, om hva som fortjener kudos og hva som fortjener kritikk. I straffesaker kan kampen være livsødeleggende, enten man er fornærmet eller mistenkt.

Fortellinger som spres digitalt, har stor makt. – Også når de kommer fra folk vi stoler på, og matcher tidsånden, må vi huske på å «tenke sjæl».


Les også

Hvorfor er politiet på Twitter?


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Politiet