Aksjonen på Stortinget var et frempek på hva som kommer

  • Jonas Kittelsen
Aksjonister fra Extinction Rebellion limte seg fast med superlim på Stortinget 18. mai.

Nå er vi ferdig med å spille snille.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Verdens energisystem bringer oss nærmere klimakatastrofe», sa FNs generalsekretær António Guterres onsdag. To timer senere limte Extinction Rebellion (XR) Ung-aktivister seg fast i Stortingssalen for å sende et tydelig budskap til politikerne: «Gi de unge håp, stopp oljeletingen!»

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) mente at «det er viktig å gjøre det [ytre seg] på en riktig måte». Problemet er selvsagt at «den riktige måten» har gitt lite resultat. Vi har stått titalls ganger på Eidsvolls plass – skrikende i håp om at vitenskapelige advarsler respekteres – uten særlig hell. Nå har vi mistet tålmodigheten.

La meg være tydelig. Problemet er ikke demokratiet, men at vårt representative demokrati ikke er representativt nok. Nåtidige interesser utøver en strukturell og sakte vold forbi vår fatteevne mot alle de stemmeløse: de marginaliserte globalt, naturen, artsmangfoldet og fremtidige generasjoner. Aksjonen vår fremhevet denne maktskjevheten i vårt demokrati.

Oljelobbyen, LO og ekspolitikere som aktivt jobber mot klimaforskningen, kan fritt gå rundt på Stortinget, mens klimaaktivister må stå på Eidsvolls plass – «out of sight, out of mind». Det er mer behagelig for politikere som velger å ignorere vår planetære situasjon.

Norge må kutte oljeproduksjon med 74 prosent innen 2030, men regjeringen deler ut nye oljelisenser på tross av at Norges institusjon for menneskerettigheter mener det er grunnlovsstridig. Når politikerne bryter grunnloven, protesterer vi med sivil ulydighet.

Mange mener det er «bedre» måter å engasjere seg på. Nylig startet jeg Akademiaprotest med Norges fremste professorer på laget, og jeg er nordisk ungdomsrepresentant til FN-toppmøtene. Jeg sitter ved forhandlingsbordet og følger internasjonale forhandlinger med argusøyne. Verdens ledere er ikke i nærheten av å ha kontroll.

Nå er vi ferdig med å spille snille. Vår økologiske krise er så akutt og eksistensiell at tiden er inne for hardere lut. Ny fossil infrastruktur og naturødeleggende prosjekter må stoppes. Aksjonen på Stortinget var mest av alt et frempek på hva som kommer.