Debatt

Kort sagt, tirsdag 18. januar

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Klima. Epidemier. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Feil om klimaendringer

Samfunnsøkonom Øystein Sjølie er en spreder av klimatvil. Han kjører på med sin vanlige metode når han 26. desember i Aftenposten kommenterer vårt innlegg fra 8. november. I mai skrev han for eksempel «Vi koker ikke kloden, og verden trenger olje».

Det Øystein Sjøli gjør i sitt innlegg, er å så tvil om den vitenskapelige konsensus som vi har presentert. Han påstår at «bedre tilgang til kunstgjødsel og bedre såkorn bidrar til økte avlinger, selv i områder som blir hardt rammet av klimaendringene». Feil: Bedre såkorn og mer kunstgjødsel hjelper lite mot tørke, hetebølger og ekstremvær.

Sjølie påstår at både vi og Miljødirektoratet ikke har forstått at mennesker i tropiske land kan tilpasse seg til global oppvarming. Feil: Selvsagt kan de tilpasse seg – så lenge det går, men tilpassing monner lite i forhold til summen av ekstrem varme, svekket matproduksjon, vannmangel, tørke, endret nedbørsmønster, dødelige hetebølger og i noen områder ekstreme nedbørsmengder, som fremover mot to graders global oppvarming vil gjøre det svært vanskelig å «produsere mat og leve i store deler av tropiske land», slik vi skriver i vår kronikk.

Det er et interessant sammentreff at Øystein Sjølie får publisert sitt så-tvil-innlegg to dager etter at Netflix slapp filmen «Don’t look up». Filmen viser nettopp hvor enkelt og effektivt det er å så tvil om forskningsbasert kunnskap, men at det er katastrofalt når det gjøres.

Svein Tveitdal, tidligere direktør ved FNs miljøprogram

Helge Drange, professor, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret

Thomas Cottis, høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap, Høyskolen i Innlandet


På ville veier om spredning

I sin kronikk i Aftenposten 10. januar skriver statsviter Sylo Taraku om hvordan evolusjonsbetinget fremmedfrykt kan ha ført til de mange eksemplene på at spesielle minoriteter er blitt utpekt som syndebukker under alvorlige epidemier gjennom tidene.

Et klassisk eksempel som han nevner, er jødemassakrene under Svartedauen på 1300-tallet. I denne sammenhengen skriver han: «Muslimske pilegrimer er også blitt mistenkt for spredning av kolera.» Her er Taraku på ville veier. Koblingen mellom spredning av kolera og muslimers årlige hadj – pilegrimsreiser til Mekka – er ingen konspirasjonsteori, men en sørgelig realitet.

Under de syv kolerapandemiene verden hittil har sett fra begynnelsen av 1800-tallet, har pilegrimsreisene til Mekka i hvert fall ved tre av dem i betydelig grad bidratt til spredning av denne livstruende infeksjonen. Under den fjerde pandemien som startet i 1863 i India, ble kolera brakt med pilegrimer til Mekka og Medina og videre tilbake til pilegrimenes hjemland i Midtøsten og Nord-Afrika. Av 90.000 pilegrimer i Mekka døde 15.000.

Koleraspredning med pilegrimer er bare ett av mange eksempler på at migrasjon av større menneskemengder ofte har vært en viktig faktor ved spredning av epidemiske sykdommer.

Stig S. Frøland, forfatter av boken «Kampen mellom mennesket og mikrobene»


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Klima
  3. Sykdom