Debatt

Kort sagt, tirsdag 13. november

  • Debattredaksjonen

Byrådet bør respektere bydelene. Norsk strøm kan fort bli kostbar. Sorteringssamfunnet er her. Hvor går grensene? Og misoppfatninger om migrasjon. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Klimaloven peker ut retningen mot lavutslippssamfunnet

Klimaloven forplikter regjeringen og Stortinget til å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Loven peiler ut en retning og gir en ramme for klimapolitikken.

I Aftenposten 5. november kritiserer førsteamanuensis Elise Johansen klimaloven, blant annet fordi den er uten sanksjoner. Jeg mener vi ikke skal flytte klimapolitikken inn i rettsapparatet. Loven skal styrke de politiske prosessene for å omstille Norge til et lavutslippssamfunn.

Paris-avtalens mål er å holde temperaturen under 2 grader og tilstrebe 1,5 grad. I klimaloven er dette konkretisert som en reduksjon på 80–95 prosent innen 2050. I 2030 har vi lovfestet at utslippene skal reduseres med minst 40 prosent. Dette vil vi gjøre felles med EU. Vi blir bundet av EUs klimaregelverk, og får et minstenivå for utslippskutt.

Hvert år må regjeringen redegjøre for Stortinget hvordan vi ligger an på veien mot et lavutslippssamfunn. Hvert femte år skal det legges frem oppdaterte klimamål. Dette sikrer åpenhet om status, retning og fremdrift.
Klimaloven tar oss ikke til lavutslippssamfunnet, men den forplikter oss til å komme dit. Veivalget for å nå lovens målsettinger må vi politikere ta.

Ola Elvestuen, klima- og miljøminister (V)


Byrådet bør respektere bydelene

Oslobyrådet skylder på bydelene for at alle de 500 nye årsverkene ikke er ansatt. Raymond Johansen (Ap) viser til en krevende styringsmodell hvor bydelene bestemmer og peker på de vestlige bydelene, særlig St. Hanshaugen.

Bydelene har ansvaret for hjemmetjenester og betaler for sykehjemsplasser. St. Hanshaugen var den bydelen som kjøpte flest sykehjemsplasser og som hadde minst penger til ungdomstilbud, parker og forebyggende arbeid. Bydelen omorganiserte for å satse på velferdsteknologi og hverdagsmestring. Tilbud ble organisert rundt hver bruker. Dersom alle bydeler hadde redusert kjøp av sykehjemsplasser tilsvarende ville Oslo kommune spart ca. kr 500 millioner årlig. Undersøkelser viser at brukerne bor hjemme lengre og er mer fornøyd.

Da penger til nye årsverk ble tilført var hjemmetjenesten under omorganisering. Bydelen måtte utsette nye ansettelser.

I Oslo er det direktevalg til bydelene. Byrådet bør respektere bydelene. Det bør oppmuntres til effektiv drift og innovativ tenkning. Det bør være et mål å ikke bruke mer penger enn nødvendig. Valgløfter bør ikke trumfe innbyggernes behov.

Anne Christine Kroepelien, leder for bydelsutvalget St.Hanshaugen


Norsk strøm kan fort bli kostbar

Billig strøm er Norges konkurransefordel, hevder analysesjef Terje Seljeseth i Stiftelsen Tinius i et debattinnlegg i Aftenposten 7. november. Derfor bør vi ønske velkommen til meget strømkrevende datasentre, mener han. Til dette er å bemerke at nå er ren norsk kraft på børs og vi har ikke kontroll med hvor den havner. Vi har sett skremmende eksempler på at vi har måttet kjøpe tilbake strøm til høy pris fra forurensende produksjon.

Overskuddet av ren norsk strøm minker fort når vi selger den til de meget kraftkrevende teknologiske handelsplattformene. Følgene vil være at Norge må ta i bruk vindkraft som angivelig ikke forurenser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fått i oppdrag å analysere i alt 43 arealer i hele landet, for å bedømme hvor det kan være mulig å etablere vindkraftproduksjon i tillegg til de mange vindindustrianleggene som allerede er etablert på land. Produksjon av vindkraft er en katastrofe av dimensjoner som allerede er i ferd med å ruinere landet vårt for vakker natur.

I debattinnlegget avslutter Seljeseth med å omtale landets vakre natur som en fordel i tillegg til ren og billig strøm. Slik som utviklingen går nå med kjempeskritt, er vi allerede i ferd med å miste fordelene som han beskriver.

Torstein Hervland, pensjonert elverkssjef


Sorteringssamfunnet er her. Hvor går grensene?

PR-student Bente Baklien har et innlegg om abort i lørdagsavisen som må få svar. Bruken av begrepet «sorteringssamfunnet» er KrFs Kjell Ingolf Ropstads propagandateknikk, hevder hun. Men vi er jo i sorteringssamfunnet allerede, Baklien, vi må bare bestemme oss for hvor grensen for sorteringen skal gå.

Vi kan regne med at fosterdiagnostikken snart vil gjøre det teknisk mulig å velge bort både syke og friske barn med uønskede egenskaper. Under ettbarnspolitikken i Kina, med «gammel» teknologi og helt uten nazisme, ble for eksempel en overvekt av jentebarnfostre fjernet. Kina har dermed i dag et kvinneunderskudd.

Baklien beskylder Ropstad for å vri debatten og «fokusere på senabort og ikke abort i seg selv». Men er det ikke senabort som er oppe til debatt? Abort før uke 12 gir ikke sortering og er ikke noe tema nå. Å bringe inn nazismen i abortdebatten blir også veldig søkt. Nazistene greide å sortere uten å gå veien om abort. De drepte heller uønskede etter at de ble født.

Det er fremtidsutsiktene i vårt eget samfunn vi bør tenke igjennom. Hvor skal grensen for sortering gå? Og hva skal kriteriene være? Loven støter mot flere hensyn, kvinnesak er bare ett av dem.

Oddvar Langsrud, bestefar


Misoppfatninger om migrasjon

Motstandere av FNs migrasjonsavtale anfører frykt for at den vil åpne for «mye mer migrasjon og flere flyktninger» til Norge. Dette er ikke bare ubegrunnet, men misforstått.

1. Voldelige konflikter og vanskelige levekår vil fortsette å eksistere og drive mennesker til å forlate hjemstedene sine – med eller uten et slikt globalt rammeverk om migrasjon og med eller uten Norges tilslutning til det.
2. Skal man kritisere dette rammeverket, er det heller for at det ikke går langt nok. De tiltak som er nødvendige for å forhindre at stadig nye personer blir drevet på flukt – strukturelle endringer i utgangslandene – er helt utelatt fra diskusjonen. Men det globale rammeverket er da også kun en minsteambisjon.
3. Skal vi redusere menneskenes behov for å forlate hjemstedene sine, må vi ha betydelig mer fokus på demokratisk tilbakegang og repressive regimer som underliggende fluktårsaker og handle deretter, inkludert ved å legge om en del av utviklingssatsingen.

Ved å redusere antallet mennesker drevet på flukt globalt sett, vil også behovet for å søke tilgang i et sikrere eller ‘bedrestilt’ land minske. Dette er et resultat selv høyresiden burde kunne trykke til sitt bryst.

Tom Syring, leder, Human Rights Research League


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Psykisk helsevern
  3. Klimapolitikk
  4. Oslobudsjettet 2018
  5. Abort

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober