Debatt

Hvordan kan vi forebygge plutselig hjertedød i idrett? | Andersen, Bahr og Berge

  • Klaus Børringbo
    Frontsjef

Effekten av at hundretusener av nordmenn på sikt lærer hjerte-lunge-redning gjennom idretten, vil være at flere overlever hjertestans på idrettsbanen og også utenfor, skriver innleggsforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Med ujevne mellomrom skjer det utenkelige: En idrettsutøver dør plutselig og uventet av hjertestans.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Med ujevne mellomrom skjer det utenkelige: En idrettsutøver dør plutselig og uventet av hjertestans. Og vi spør oss alle: Hvordan kunne det skje? Hvordan kunne det vært unngått?

En ny studie fra Senter for idrettsskadeforskning, som offentliggjøres i British Journal of Sports Medicine i dag, viser at hjertescreening ikke er svaret. For ti år siden innførte det europeiske fotballforbundet, UEFA, et krav om hjertescreening av alle profesjonelle fotballspillere.

I Norge gjennomgikk 595 Tippeliga-spillere en omfattende hjerteundersøkelse, inkludert undersøkelse av hjertets elektriske signaler (ekg) og ultralydundersøkelse av størrelse og funksjon (ekkokardiografi).

Da vi åtte år senere søkte opp disse spillerne, viste det seg at seks hadde pådratt seg alvorlig hjertesykdom: Tre av disse opplevde hjertestans. Alle seks hadde fått «grønt lys» for spill på øverste nivå etter at hjertespesialistene som gjorde undersøkelsene, hadde vurdert den som normal.

F.v. Thor Einar Andersen, Hilde Moseby Berge, Roald Bahr.

Klarer ikke å identifisere utøvere med økt risiko

Tilsvarende funn er nylig gjort i en studie fra Storbritannia, hvor 11000 16-årige fotballspillere ble fulgt opp i inntil tyve år etter hjertescreening: Åtte spillere hadde dødd plutselig på grunn av hjertestans. Seks av disse hadde normal hjertescreening, én så sent som én måned før han døde.

Én forklaring på at hjertescreening ikke klarer å identifisere utøvere med økt risiko, er at undersøkelse med ekg og ekkokardiografi bare kan fange opp enkelte av de hjertesykdommene som kan føre til hjertestans. I Norge kan det se ut som at forkalkninger i hjertets blodårer (og i neste omgang hjerteinfarkt) er den vanligste årsaken til hjertestans. Dette klarer vi dessverre ikke å påvise med en vanlig hjertescreening, slik som den UEFA stiller krav om.

Andre hjertesykdommer fører til forandringer i hjertets elektriske signaler eller i hjertemuskulaturen, og skulle derfor være lettere å fange opp. Men fem av de seks britiske spillerne som fikk hjertestans, hadde nettopp slike hjertesykdommer som i teorien skulle blitt fanget opp av hjertescreening. Mange tror at hjertescreening fanger opp alle typer hjertesykdom. Det er altså ikke riktig.

Les også

Nei, du skal ikke fremkalle hoste hvis du får et hjerteinfarkt

Ta symptomer på alvor

Hva kan vi da gjøre for å unngå at utøvere dør av hjertestans? For det første må vi lære utøvere å ta på alvor symptomer som kan skyldes hjertesykdom. Omtrent halvparten av dem som opplever hjertestans, har hatt symptomer på forhånd.

Derfor må alle kontakte lege om de 1) får smerter i brystet, 2) er mer tungpusten enn vanlig, 3) opplever hjertebank med uregelmessig eller uvanlig hjerterytme eller 4) holder på å besvime eller besvimer i forbindelse med trening.

For legen kan det også være krevende å skille symptomer på ufarlige tilstander fra potensielt livstruende sykdommer. Heldigvis er de fleste ufarlige, men ofte må det mer omfattende undersøkelser til for å avklare det.

For både utøver og lege kan det være vanskelig å forestille seg at en topptrent, ung idrettsutøver kan være hjertesyk. Hvis utøveren i tillegg har vært gjennom en hjertescreening med normalt resultat, vil det kunne føre til falsk trygghet hos både utøver og lege.

Flere av fotballspillerne i vår studie hadde klassiske symptomer på hjertekarsykdom, som først ble tolket som respons på trening i varmen, for mye trening rett etter skadeavbrudd, eller rett og slett som normalt hos dem som trener mye. Dette førte til at noen utøvere fortsatte å spille med symptomer uten å melde fra, forsinket utredning og diagnose hos flere, og aller verst, hjertestans hos noen.

Les også

På tide å droppe adrenalin ved hjertestans?

Utplassering av hjertestarter er et viktig tiltak

Det andre sentrale tiltaket for å forebygge hjertedød er rask førstehjelp. Ingen av de tre utøverne som opplevde hjertestans i vår studie, døde. Heldigvis. Det skyldes at de fikk kompetent førstehjelp uten opphold, i to av tilfellene ved hjelp av hjertestarter.

I Norge får fire av fem hjertestanspasienter hjertelungeredning av tilstedeværende. Men bare 14 prosent er tilkoblet hjertestarter når ambulansepersonell ankommer. I en stor undersøkelse fra Italia overlevde 93 prosent av dem som fikk hjertestans på treningssentre som hadde hjertestarter, mot bare 9 prosent der hvor hjertestarter manglet.

Dette er langt høyere tall enn i befolkningen for øvrig, hvor bare 13 prosent overlever. Data fra 57 maratonløp i Japan viser samme tendens: Av maratonløpere med hjertestans, som fikk førstehjelp med hjertestarter, overlevde 95 prosent, mot 47 prosent der hjertestarter ikke var tilgjengelig. Utplassering av hjertestartere er følgelig et viktig tiltak.

Les også

Eliann Jensvoll: Familiens klippe falt om med hjertestans 48 år gammel. Han ga som en siste gest håp og liv til tre mennesker den natten.

Flere kan overleve

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) vil ta del i Helsedirektoratets kampanje «Sammen redder vi liv». Norges Fotballforbund, som det største særforbundet, skal være først ut. Målet er at fotballspillere, trenere og støtteapparat skal lære hjertelungeredning i klubben og få tilgang til hjertestarter.

Det er et stort poeng at hjertestarterne skal være tilgjengelig 24 timer i døgnet, så ingen dør fordi hjertestarteren er innelåst eller tom for batteri. Alle hjertestarterne skal dessuten registreres i det offentlige hjertestarterregisteret, slik at alle som ringer 113, får vite hvor den nærmeste hjertestarteren befinner seg.

Effekten av at hundretusener av nordmenn på sikt lærer hjerte-lunge-redning gjennom idretten, vil være at flere overlever hjertestans på idrettsbanen og også utenfor.

Ber alle berørte delta

Samtidig har vi behov for mer kunnskap. Norsk hjertestansregister, som drives av Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS), og Senter for idrettsskadeforskning samarbeider om en studie for å kartlegge alle tilfeller av hjertestans generelt og relatert til idrett spesielt.

Alle mellom 12 og 50 år som overlevde hjertestans i perioden 2015-2017, og pårørende til dem som døde i samme periode, blir nå bedt om å delta. Vi håper å lære litt mer om årsakene til hjertestans i Norge og om symptomer i forkant blir tatt på alvor av pasienten selv og av helsevesenet. Sannsynligvis vil mange liv reddes hvert år om vi er mer vaktsomme for symptomer og bedre forberedt til å yte hjelp når ulykken er ute.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Idrett
  2. Helse

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    De er unge. Topptrente. Og hver gang en hjertestans rammer idretten, kjenner de det i magen.

  2. SPREK

    Topptrente Johan (57) opplevde marerittet etter treningsøkt: – Jeg følte at jeg ble kvalt

  3. NORGE

    6 av 10 ville ikke brukt hjertestarter ved gjenoppliving

  4. DEBATT

    Ikke la deg skremme av hjertestans blant idrettsutøvere

  5. KRONIKK

    Hjertestarteren jeg fikk som barn, var farlig. Det fikk ikke jeg vite.

  6. NORGE

    17 dager etter at Torun fikk plassert en ledning i hjertet, ble den trukket fra markedet. Det fikk hun aldri vite.