Debatt

Kort sagt, mandag 22. oktober

  • Jeanette Sjøberg
    Jeanette Sjøberg

Krim og Russland, kvoteflyktninger, norsk bistand, soya i fôr, HVPU-reformen, «tyskerjentene» og innvandrere. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sanksjoner uten sidestykke

Norge iverksatte sanksjoner mot Krim som savner sidestykke. Vi anerkjenner ikke deres pass, pengeoverføring er forbudt og reise til landet frarådes. Dette er en krigserklæring mot innbyggerne, som aldri har truet oss.

Per Anders Johansens artikkel i Aftenposten 8. oktober tyder på at han ikke ønsker opplysninger om Krim, men å diskreditere fortelleren. Dette er en vesentlig ingrediens i sanksjonene. Jeg var en av de ni Johansen gir en karikert fremstilling av. Sanksjonene mot Krim innebærer en isolasjon av landet. Under vårt besøk hadde vi møter med Putins rådgiver for Krim, Georgy Muradov, og leder av parlamentet, Vladimir Konstantinov. De brukte denne muligheten til å bryte gjennom sanksjonenes mur.

De oppfordret oss til å sørge for at møtesteder mellom våre to folk gjenopprettes. Vi så ingen militære og opplevde et fredelig land med sterk historisk tilknytning til Russland. Det vi så, støtter professor i rettsvitenskap, Peter Ørebeck, som slår fast at folket valgte Russland og ikke Ukraina i 2014, og at dette ikke var noe brudd på folkeretten. Han henviser til Den Internasjonale domstol i Haag som erklærte at uavhengighetserklæringen for Kosovo i 2008 ikke var i strid med folkeretten. Dette sluttet Norge seg til. Norges frigjøring fra Sverige i 1905 er en parallell.

Folk bør reise dit og så spørre våre politikere hvordan de kan erklære krig på et så uinformert grunnlag.

Mons Lie, Oslo


God tur til Krim?

Aftenposten publiserte søndag 14. oktober et debattinnlegg med overskriften:
«Aftenposten hevder at vi Krim-farere er prorussiske. Hvor har de det fra?»

Innsender Tore Schweder antyder at anneksjonen pr. definisjon var folkerettslig . Nei, Russland har aldri fått en internasjonal godkjenning for sin anneksjon av Krim. De fikk få stemmer i FNs Hovedforsamling og mest fra land innenfor den Russiske Føderasjonen samt noen få andre land med prorussiske sympatier.

Russland har absolutt ikke fått godkjent krimanneksjonen av folkeretten! Den sier at folkeavstemningen på Krim var ulovlig gjennomført, uten internasjonalt oppnevnte observatører og en planlagt aksjon med våpenmakt mot en suveren stat. Derfor hevder Ukraina, med folkeretten i ryggen og med henvisning til grunnloven sin, at anneksjonen var et tyveri fra en selvstendig stat.

Om Schweder drar i østerled igjen for å lære, så kan jeg anbefale Ukraina med en russisk befolkning på ca. 17 %. Da kan han spørre folk, via Google Oversetter, om deres synspunkter med hensyn til Russlands rolle i annekteringen av Krim.

Erik Steen, Steinberg


Svakt om kvoteflyktninger

«Fornuftig med flere kvoteflyktninger, tross alt», skriver Aftenposten mandag 15. oktober.

Man beskriver et politisk valg som innebærer en statsfinansiell svekkelse på 13–15 milliarder kroner bare for å forsørge flyktningene i første generasjon (NOU 2017:2).

Man beskriver et politisk valg som er i strid med målet om en bærekraftig velferdsstat etter at oljealderen er over.

Man beskriver et politisk valg som følger en relokaliseringsstrategi som frarådes av eksperter som Paul Collier og Alexander Betts.

Man beskriver et politisk valg som fattes samtidig som pilene for integrering peker feil vei. Vi savner gode løsninger.

Man beskriver et politisk valg som er motsatt av det den danske regjeringen nylig valgte.

Men ingenting av dette drøftes i lederen.

Likevel konkluderer man med at det er fornuftig med flere kvoteflyktninger. Tross alt. Jeg er ikke overbevist.

Simen Sandelien, sivilingeniør og medlem i Asker Høyre


Bistandsmedisin mot høl i hue

Den siste uken har det vært debatt i Aftenposten om hvordan Norge kan gi bistand til land med presidenter som er mer opptatt av luksusfly enn velferdstjenester til eget folk. Kirkens Nødhjelp er enig i at det er «høl i hue», som utviklingsminister Astrup formulerte det, at presidenter bruker store deler av statskassen på luksusfly. Men hva er beste medisinen for å forhindre slik hodeløs ødsling?

Et robust sivilt samfunn er nødvendig for å sikre godt styresett og et demokrati som holder dårlige ledere ansvarlige. Organiserte grupper av innbyggere som kan påpeke urett, korrupsjon og sløsing med offentlig midler er sentralt i agendaen for å løfte fattige ut av nød og elendighet. Her hjemme har vi sterke kontrollmekanismer og friske debatter om politiske prioriteringer, enten det gjelder plassering av sykehus eller ny stortingsgarasje.

Astrup har dessverre nedprioritert støtte til sivilt samfunn i sitt forslag til statsbudsjettet 2019. Denne støtten har faktisk stagnert under de blåblå siden de overtok Utenriksdepartementet i 2013. Stortinget bør i stedet foreslå å øke det helt nødvendige bidraget til sivilsamfunn.

Lisa Sivertsen, konstituert generalsekretær, Kirkens Nødhjelp

Les også

Aftenposten mener: Fornuftig med flere kvoteflyktninger, tross alt


Takk og pris for innvandrerne!

I helgen hørte jeg en podkast der Siv Jensen konfronteres om snikislamisering av en BBC-reporter. Hun blir svar skyldig på spørsmålet om hvor mange muslimer det bor i Norge. Hun lar seg tydelig overraske over svaret, som er så lite som fire prosent.

Deretter leste jeg et intervju i A-magasinet med Skam-Sana. Hun erklærer at mottoet hennes er «Alt for Norge». Jeg ville ikke nølt med å stemme henne inn i politikken.

I det nye nummeret av Samtiden forteller Maren Sæbø meg at det pr. i dag er 68,5 millioner mennesker på flukt i verden. Norge tar imot en ørliten prosent. Vi bør ta imot mange flere. Det har vi råd til, og det bør vi unne oss.

Takk og pris for at vi i Norge ikke lenger er like isolerte som vi var. Jeg ble født i 1964, og jeg husker første gang jeg så et menneske med en annen hudfarge. Enda bedre husker jeg hvor dørgende kjedelig det var. Fordi jeg er opptatt av folk, språk, kultur og god mat, og i tillegg liker liv og røre, er jeg takknemlig for innvandringen og for storparten av våre nye landsmenn. Takk og pris for dem!

Cecilie Winger, forfatter og oversetter


Unnskyldning med bismak

Statsministerens unnskyldning til «tyskerjentene» bør gi en betydelig bismak. Men okkupasjonen fra 1940 til 1945 er nå er blitt så fjern at datidens forhold er i ferd med å bli visket ut. Tyskerne kom ikke til Norge som turister. De kom som representanter for et despotisk regime som ikke tålte opposisjon.

De kom som soldater, gestapister og SS-folk. Alle med det formål å undertrykke det norske folk med alle midler, med tortur og drap om nødvendig. Tyskerne brukte alle tilgjengelige metoder for å få fatt i folk som gjorde motstand mot deres regime. Blant annet brukte de den informasjon de kunne få ut av norske kjærester til tyskere.

Mange norske kvinner ga, bevisst eller ubevisst, opplysninger om nordmenn. For mange motstandsfolk fikk dette fatale følger. Indirekte ble de derfor en brikke i tyskernes spill for å nedkjempe den norske motstanden. Dette er også en side å ta med seg om «tyskerjentene».

Ragnar Langlo, Lørenskog


Utviklingshemmedes levekår

Kjære Erna Solberg.

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg (Aftenposten 10. oktober). Jeg tror at du har et hjerte som banker for utviklingshemmede. Du nevner flere gode tiltak dere har gjennomført, som ordningen med brukerstyrt personlig assistent. Slik jeg har forstått statsbudsjettet, skal det fremover satses ekstra på varig tilrettelagt arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne. Likevel, som mange rapporter nå har vist, ligger HVPU-reformen nede med brukket rygg.

Nedbrytningen startet rundt år 2000. Bare rundt 50 prosent av voksne utviklingshemmede bor i egne boliger, og veldig få har arbeid. I min hjemby, Trondheim, har de rødgrønne styrt stort sett i hele perioden. I rådmannens budsjettforslag for 2019 skjæres det ytterligere ned på bevilgningene til bo- og aktivitetstilbud for utviklingshemmede.

Dette viser at det kreves streng sentral styring og antagelig lovfesting av rettigheter for at utviklingshemmede og deres familier skal få gode levekår. Jeg håper at stortingsmeldingen dere nå skal komme med, vil inneholde konkrete planer for hvordan man skal få HVPU-reformen på fote igjen.

Torstein Vik, Trondheim


Soya som råvare i fôr

I Aftenposten 2. oktober tar Joacim Lund til orde for at staten bør sette inn tiltak for å få ned bruken av soya i dyrefôr og fiskefôr. Det er lett å være enig i at det må utvikles nye fôrråvarer, men det er et arbeid som produsentene alt er godt i gang med.

Soya er en god proteinråvare. Kritikken handler først og fremst om konsekvensene med avskoging i Sør-Amerika. Fôrprodusentene deler denne bekymringen. De stiller krav til soyaprodusentene, reduserer andelen soya i fôret og utvikler nye fôrråvarer.
De norske produsentene som importerer planteråvarer til fiskefôr, har undertegnet New York-erklæringen mot avskoging. All norsk import av soya er i dag miljøsertifisert. Av den samlede verdensproduksjonen er cirka 2 prosent sertifisert, og norsk fôrindustri til landbruk og havbruk kjøper om lag en sjettedel av dette. Norske selskapers kjøperposisjon bidrar slik til å drive frem økt sertifisering og mer ansvarlig råvareproduksjon.

Fiskefôrprodusentene som er medlemmer i Sjømat Norge, har redusert bruken av soya med 25 prosent i perioden 2015–2017. Dette er helt i tråd med Sjømat 2030-strategien som Sjømat Norge leder, og som blant annet har som mål å finne alternative råvarer.
Det pågår massiv utvikling av nye akvakulturløsninger verden rundt fordi menneskeheten er nødt til å produsere mer mat fra havet. Norsk fôrindustri er i front på sitt felt og bidrar slik til en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling.

Henrik Stenwig, direktør for helse og kvalitet, Sjømat Norge

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt