Debatt

AS Norges største kunde, bensinbilen, er i trøbbel. Men vi er ikke på jakt etter en erstatter | Andreas Thorsheim

  • Andreas Thorsheim
Bensinbilen er truet. Den er AS Norges største kunde: 45 prosent av oljen går til biltransport, så når bilen er i trøbbel, er oljenasjonen det også, skriver Andreas Thorsheim.

Vi trenger ikke en ny olje.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hadde AS Norge vært en bedrift, ville konsernledelsen blokket kalenderen og tatt krisemøte på et konferansehotell. Og heldigvis var det omtrent det Regjeringen gjorde da den torsdag kalte inn ministre og transportsjefer til det første av tre krisemøter om grønn omstilling.

Bensinbilen er truet. Den er AS Norges største kunde: 45 prosent av oljen går til biltransport, så når bilen er i trøbbel, er oljenasjonen det også.

For bilen har noen problemer. Den står så mye stille.

Når bilen faller med 100.000 kroner i verdi, er det bare 4000 kroner av det verdifallet som har skjedd med deg i bilen. 96.000 kroner gikk tapt mens bilen sto i garasjen.

Elendig forbrukerøkonomi. Samfunnsøkonomisk en enorm kapitalbinding.

Forurensende

Globalt bruker hver person 265 liter bensin pr. år. Den umiddelbare skadevirkningen av forurensning dreper, ifølge Verdens helseorganisasjon, 13 millioner mennesker årlig, hvert fjerde dødsfall på planeten.

Og det er før vi snakker om langsiktig klimaendring.

OPT_andreas1_doc6pg52pberh0qw5i3zy_doc6pg53e329tw1dox78zy-RmRbHHzY4X.jpg

Oljen er billig, finnes over nesten hele jorden, kan lagres og er lett og effektiv å frakte.Men mye av denne fordelen sløses dessverre bort når de spektakulært ineffektive forbrenningsmotorene vi har i bilene mister rundt 80 prosent av denne energien på andre ting enn fremdrift.

Sløser med tiden

Hvert år bruker menneskeheten 400 milliarder timer som sjåfører. Det er 220 millioner årsverk. Med unntak av radio, lydbøker og en og annen telefonsamtale er dette i sin helhet uproduktiv, sløst tid.

I en investorrapport oppsummerte Morgan Stanley dagens biler slik: «Muligens den mest underbrukte, forurensende, tidssløsende og farlige maskinen på jorden».

Det er disse problemene som gjør selvkjørende biler, elektrisitet, batterier og bildeling interessant for ministre og transporttopper.

Selvkjøring fjerner sjåførtid. Deling reduserer kapitalbinding. El og batteri reduserer forurensning. Tilsammen gjør de at fremtidens transport ikke vil ha problemene som er listet opp over. Det er bra for alle, unntatt for dem som selger bensin.

Endringsvilje og planlegging av omstillingen er det som bør bli det konkrete utfallet av Regjeringens miljøkonferanser

Finlands transportminister, Anne Berner, presenterte landets nye transportlov i Oslo på torsdag. Den skal fjerne taxiløyver, buss-, ferge— og flykonsesjoner, og tillate bildeling og sjåførtjenester.

«Men vi får se om dette blir noe av. De som bor på en liten plass der bussen forsvinner og 10.000 taxisjåfører har sikkert en annen mening», sa hun.

Akkurat endringsvilje og planlegging av omstillingen er det som bør bli det konkrete utfallet av Regjeringens miljøkonferanser.

Finn fordelene

Vi er avhengig av å tenke bredere på hvilke fordeler vi har, enn ressursene vi rår over. Fordelen vår er ikke nødvendigvis vann, vind, gass og fisk. Man må ikke overse mindre håndfaste konkurransefordeler.

Schibsted og Telenor lyktes ikke ute ved å selge papiraviser eller fasttelefoni utenlands. De omsatte erfaringene fra et hjemmemarked som tidlig tok i bruk ny teknologi og moderne regulering til fordeler i internasjonal konkurranse.

Vi er avhengig av å tenke bredere på hvilke fordeler vi har, enn ressursene vi rår over. Fordelen vår er ikke nødvendigvis vann, vind, gass og fisk

Kanskje fordelen vår i fornybarsamfunnet ikke er vannkraften? Fordelen er kanskje at vi har deregulert strømmarkedet tidlig. At vi digitaliserer alle strømmålere i løpet av noen få år. At vi var først med strømbørs. At vi skiller strømselskapene fra nettselskapene. Dette gjør at vi får verdens mest moderne strømmarkedet i løpet av noen år.

Eksportartikkelen fra dette markedet kan da være noe mer enn grønne kilowattimer. Det kan være kunnskap om hvilke tjenester som er mest lukrative i en slik konkurranse og hvordan man skal vinne som tilbyder av de tjenestene.

Når verdiskapningen i energisektoren flytter seg fra ressursutnyttelse til forbrukertjenester, da kan vi ikke tenke som ressursnasjon.

Skal vi være en kunnskapsnasjon, kan ikke spørsmålet være «hva er den neste oljen?». Det bør være «hvordan kan vi hjelpe dem som skal lage tjenester i fornybarsamfunnet».


På Twitter: @Athomor

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer fra klimarevisjonen:

Hege Skryseth:

Les også

«Tenk på hvor mange av appene på smarttelefonen din som tidligere var fysiske produkter»

Andreas Thorsheim:

Les også

Statens penger i fornybar sektor må brukes til kommersialisering

Klimainteressert?

Les mer om

  1. Debatt