Debatt

Var virkelig 70-tallet bedre enn sitt rykte?| Lars Peder Nordbakken

  • Lars Peder Nordbakken
    Lars Peder Nordbakken
    Økonom i Civita

Franske togpendlere strømmet ut fra en perrong på Saint-Lazare stasjonen i Paris for en uke siden. Det var den tiende dagen togstreik rammet Frankrike på grunn av reformene til president Emmanuel Macron. Foto: Philippe Wojazer Reuters/NTB scanpix

Politisk myteknusing basert på gjennomsnittstall for OECD reiser et metodeproblem.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 19. april forsøker Eric Nævdal ved Frischsenteret å gjendrive en myte om at «markedsøkonomien reddet oss fra 70-tallets lave vekst». Nævdal tar utgangspunkt i årlig vekst i arbeidsproduktiviteten for hele OECD-området fra 1970 til 2016 og viser at den beveget seg rundt 2 prosent pr. år frem til 2005, for deretter å falle nedover til 0,7 prosent i 2016.

Siden det er sammenhengen mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst Nævdal er opptatt av, blir det problematisk å lene seg på gjennomsnittstall for OECD, all den tid politikken har variert betydelig fra land til land.

Les også

Den store myten om 70-tallet

Italiensk reformvegring

I Japan var 70- og 80-tallet en gyllen vekstperiode, frem til finanskrisen i 1990 som innledet en 20-årig stagnasjonsperiode uten strukturreformer. Utviklingen i Storbritannia og USA var tilnærmet motsatt. Storbritannias dype stagnasjon på 70-tallet ble, etter en krevende reformperiode, avløst av en sterk vekstperiode som varte fra midten av 90-årene til midt på 00-tallet. Tyskland ble først kurert for stagnasjonen på 90-tallet etter Hartz-reformene i 2003, Frankrike reformerer nå, mens det reformvegrende Italia knapt har opplevd vekst siden midten av 90-tallet.

Et heldig norsk sammentreff

De negative følgene av 70-tallets statsinngrep i markedets funksjonsmåte og et hemmende skattesystem, ble i Norge motvirket av et heldig sammentreff mellom økte oljeinvesteringer og økende oljepris. Dette nevner ikke Nævdal. Etter liberaliseringsreformene på 80- og 90-tallet økte arbeidsproduktiviteten med 3 prosent årlig i perioden 1996-2006, sammenlignet med henholdsvis 2,5 og 0,8 prosent i periodene 1971–1995 og 2006–2013 (SSB). De svenske reformerfaringene synes å bekrefte de norske.

Eksemplene viser at Nævdals forsøk på myteknusing neppe ville bestått en test av sammenhengene mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst i det enkelte OECD-land.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. OECD
  2. 70-tallet
  3. Økonomisk politikk
  4. Oljeinvesteringer