Debatt

Ex.phil. dør sakte, men det er ikke for sent med en gjenoppliving | Hege Cathrine Finholt

  • Hege Cathrine Finholt
    PhD, rådgiver for komiteene i medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
Ved Universitetet i Oslo (UiO) er den økonomiske situasjonen trang. Dette har alvorlige konsekvenser for examen philosophicum (ex.phil.), skriver artikkelforfatteren.

Å redusere undervisning i kritisk tenkning, vitenskapskritikk og etisk tenkning er å skyte seg selv i foten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) er den økonomiske situasjonen trang. Dette har alvorlige konsekvenser for examen philosophicum (ex.phil.). Alle studenter ved UiO må ta ex.phil. i løpet av sin utdannelse.

Slik situasjonen er nå, ser det ut til at ex.phil. er i ferd med å bli historie.

Ex.phil. er et tapsprosjekt for det instituttet det tilhører (Institutt for filosofi, idé – og kunsthistorie, og klassiske språk, IFIKK). En grunn til dette er at instituttene får penger basert på avlagte grader, og ex.phil. er ikke en grad i seg selv.

Hege Cathrine Finholt, phD og rådgiver for komiteene i medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Hun var førstelektor ved IFIKK 2014-2017 og var medlem av UiOs styre 2016-2017.

Allerede kraftig redusert

Ex.phil. er allerede kraftig redusert i omfang: Høsten 2017 ble det igangsatt en reform som krever færre ressurser. Frem til 2017 var det obligatorisk for studentene å møte på ex.phil.-seminar én gang i uken, og det ble tilbudt frivillige forelesninger. Seminarene var noe av det som studentene og lærerne verdsatte mest.

  • Atle Ottesen Søvik : Den kritiske tenknings evangelium

Her ble studenter og lærerne godt kjent, og det var et ypperlig rammeverk for dynamisk og meningsfull læring. Fra høsten 2017 holdes seminarene annenhver uke, og de er skrivetrening uten fokus på faglige diskusjoner. Hver lærer har flere seminarer enn tidligere og dermed flere studenter – vanligvis godt over 100.

Det er tvilsomt at selv dette opplegget er bærekraftig. Instituttet må redusere sine utgifter med 15 prosent, og dette skal trolig gjøres ved å redusere undervisningstilbudet. Instituttet har ikke råd til å ansette nok lærere. Hver lærer må undervise flere kurs og ha flere studenter enn det som er forsvarlig, og de har ikke råd til å erstatte avganger.


Det er likevel håp

Færre økonomiske ressurser er ingen hindring for god undervisning, men det legger begrensninger. Dagens begrensninger har negative konsekvenser for undervisningen.

Det er likevel håp. Det finnes tiltak i form av omfordeling av ressurser og et mer bevisst undervisningsfokus fra UiO sentralt.

Det blir spennende å se hva Universitetsstyret får ut av sitt junimøte når de skal ha en komplett budsjettgjennomgang. Styret har i oppgave å fremme UiOs interesser og behov som et akademisk fellesskap med ambisjoner om å gjøre det bra i alle UiOs oppgaver. For å få dette til, må styret bruke sitt handlingsrom, og rektoratet må ønske dette velkommen.

Utvannet til det meningsløse?

Gitt sammensetningen av det nåværende styret og rektoratets selvpålagte ambisjon om å styrke undervisningen, er det håp om at styret kommer til å fatte budsjettvedtak som er til det beste for UiO. For å få til dette, er det viktig at de vet hvordan situasjonen er på instituttene.

De må vite at dersom situasjonen ikke snus, vil trolig ex.phil. bli utvannet til det meningsløse eller lagt ned. Dette er ikke ønskelig.

Ex.phil. er viktig for studentene sin akademiske utvikling og for samfunnet, spesielt i en tid hvor mange ikke vet forskjell på sannhet og usannhet.

Å redusere undervisning i kritisk tenkning, vitenskapskritikk og etisk tenkning er å skyte seg selv i foten.

Å opprettholde ex.phil. kan ikke være kun IFIKKs ansvar, men hele UiOs ansvar. Vi venter i spenning på hva rektoratet og UiOs styre kan få til i dette henseendet.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Universitet
  2. Høyere utdanning
  3. Debatt