Debatt

Vil de også omskjære jentebarn?

  • Dag Øistein Endsjø
  • Anne Kalvig

Omskjæring bør tillates, men kun for dem over 18 år, mener artikkelforfatterne. NTB Scanpix

Alle de viktigste argumentene for å tillate omskjæring av guttebarn kan brukes for å forsvare omskjæring av jentebarn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De siste ukene har enkelte religiøse talspersoner og religionsforskere i klare ordelag forsvart foreldres rett til å omskjære sine guttebarn på grunn av sin religiøse overbevisning. De avviser de nordiske barneombudene og barnemedisinske eksperter som mener at omskjæring ikke kan tillates før man er myndig og selv kan samtykke.

Mens tilhengerne av aldersgrense forsvarer barnets rett til kroppslig integritet, mener motstanderne at foreldre har rett til å utøve religiøse ritualer på sine barn, selv når dette utsetter dem for helserisiko. Men slik gjenåpner de en gammel diskusjon. Skal også omskjæring av jentebarn tillates?

Det er ikke bare foreldres rett som gjør det relevant å se dette i sammenheng. Alle de viktigste argumentene for å tillate omskjæring av guttebarn kan brukes for å forsvare omskjæring av jentebarn.

Tegn på tilhørighet

Religionsforsker Cora Alexa Døving mener at «å få et tegn på kroppen som signaliserer tilhørighet til et mange tusenårig fellesskap» er viktigere enn kjønnsorganets reduserte «følsomhet» – en vanlig konsekvens av all omskjæring. Og kvinnelig omskjæring eller kjønnslemlesting er også et urgammelt tegn på tilhørighet for mange muslimer, kristne, jøder og andre religiøse grupper, spesielt i Afrika.

«Barnets beste» kan ikke defineres utelukkende «etter medisinske kriterier», argumenterer Døving. Hvordan kan man da forby omskjæring av jentebarn? De fleste formene for kvinnelig kjønnslemlesting er selvfølgelig klart mer risikable enn mannlig omskjæring. Men i det muslimske Indonesia finnes former for jenteomskjæring som er mindre alvorlige. Skal det norske helsevesenet dermed tilby dette for jentebarn, tilsvarende hvordan den alvorlige risikoen ved omskjæring av guttebabyer blir noe redusert når det skjer på sykehus?

Professor i religionshistorie Torkel Brekke mener at forslaget om aldersgrense for mannlig omskjæring viser at «det er blitt politisk korrekt å insistere på at religiøse minoriteter må tilpasse seg stadig snevrere sekulære verdier», mens Espen Ottosen fra Skaperkraft ser dette som «forakt for religiøse tradisjoner» og «ekstrem, norsk selvgodhet». Men innebærer ikke motstand mot jenteomskjæring da det samme?

Aftenposten på lederplass hevder at aldersgrense for mannlig omskjæring «vil føre til at vår jødiske befolkning … ikke vil kunne praktisere sin religion». Mener de det samme om de i Norge med røtter i Afrika og Sydøst-Asia som tradisjonelt har «praktisert sin religion» nettopp ved å omskjære sine døtre? Den norske stat kan ikke behandle religiøse skikker som kan støtte seg til tekst (mannlig omskjæring i jødedom og i mindre grad islam), som mer «verdige» enn religiøse skikker uten tekst (kvinnelig omskjæring).

Ingen homogen størrelse

Religiøse grupper er heller ikke homogene størrelser. Men mens de som tar avstand fra egne religiøse tradisjoner stadig fremheves i sammenheng med jenteomskjæring, usynliggjøres den økende motstanden mot gutteomskjæring i de respektive trossamfunnene. Å hevde at religiøse fellesskap automatisk vil tolke aldersgrense som forbud, er videre en stigmatiserende og essensialiserende måte å omtale sammensatte grupper på.

Flere debattanter, som Aftenposten-redaksjonen (i lederen 20. oktober), Brekke og hans Civita-allierte Bård Larsen, trekker linjene til norsk historisk antisemittisme for å stigmatisere sine motstandere. Dette er ikke bare en alvorlig avsporing. Hvis man skal ta det til følge kan man like godt hevde at forbudet mot kvinnelig kjønnslemlestelse handler om tradisjonell norsk rasisme mot mennesker med afrikansk og asiatisk opphav.

En vekker

De aller fleste har innsett at omskjæring av jentebarn ikke er akseptabelt, uavhengig av hvor sterkt de troende foreldrene er overbevist om at dette er til barnas beste. Men når alle de viktigste argumentene for å tillate omskjæring av guttebarn har like stor gyldighet for omskjæring av jentebarn, burde det være en vekker. Eller er det sånn at disse debattantene også ønsker å tillate jenteomskjæring?

Å totalforby mannlig omskjæring vil klart være i strid med religionsfriheten. Å tillate omskjæring bare for dem over 18 år, vil derimot sikre generell trosfrihet, kjønnslikestilling, foreldrenes rett til å oppdra barna i den tro at omskjæring er riktig, barnas egen trosfrihet og barnas rett til selv å bestemme over egen kropp og å avgjøre om de vil utsette seg for risikoen ved omskjæring – når de er voksne. De nordiske barneombud, og en nær samlet barnemedisinsk ekspertise, opererer slik innenfor en nyansert forståelse av både religion og menneskerettigheter, når de krever aldersgrense for omskjæring av menn.

  1. Les også

    Omskjæring: Naiv tro på vitenskap

  2. Les også

    Barna ble glemt

  3. Les også

    Rituell omskjæring av gutter bryter medisinsk-etiske prinsipper

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Jeg er sykepleier og jordmor. Og jeg er forbanna. Hvorfor er det lov å omskjære guttebarn?

  2. DEBATT

    Nei, omskjæring av guttebarn er ikke et brudd på FNs barnekonvensjon. Hadde det vært det, hadde det vært ulovlig.

  3. SID

    Omskjæring: De eneste som tar feil, er de som mener at saken er enkel

  4. DEBATT

    Et nytt flertall bør flytte makt fra voksne til barn

  5. POLITIKK

    Ervin Kohn om omskjæringsforbud: – Det er å forby jødisk religiøs praksis

  6. DEBATT

    Det er faktisk lettere å rope på barnehageforbud enn omskjæringsforbud