Debatt

Omskjæring av guttebarn er ikke et brudd på FNs barnekonvensjon. Hadde det vært det, hadde det vært ulovlig. | Hadi Strømmen Lile

  • Hadi Strømmen Lile
    menneskerettsforsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold
Utstyr for jødisk omskjæringsseremoni.

Hvis ordlyden var det eneste som telte, ville også abort være et brudd på konvensjonen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Leder av Stopp Omskjæring, Mats Liland, hevder i et innlegg i Aftenposten 11. juli at omskjæring strider mot barns rettigheter. Han fikk i 2014 støtte fra Julia Köhler-Olsen og Merete Havre, som er fremtredende barnerettsjurister. Jeg mener de tar feil.

Omskjæring er ikke et brudd på FNs barnekonvensjon. Hadde det vært det, ville det alt være i strid med norsk lov – og man hadde dermed ikke trengt noen politisk debatt om aldersgrense.

Hadi Strømmen Lile er menneskerettsforsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

Lovgrunnlag

Hovedargumentene for et brudd er tuftet på en tolkning av ordlyden i konvensjonen, spesielt artikkel 24 (3) og artikkel 19 (1). I tillegg er det slik at alle former for omskjæring av jenter er forbudt og regnes som et brudd på konvensjonen.

Noen former for omskjæring av jentebarn kan sammenlignes med omskjæring av guttebarn. Det kan derfor ses på som et brudd på artikkel 2, som forbyr diskriminering basert på kjønn. Disse bestemmelsene må tolkes opp mot blant annet foreldrenes rett og plikt til å oppdra sine barn og retten til religionsfrihet.

Les også

SV bør gå i front for barnas rettigheter i omskjæringsdebatten

En smule paternalistisk

Konsekvensene av omskjæring er gjenstand for bred debatt. Men brorparten av dem som fronter denne kampen er ikke dem som selv har vært utsatt for det. Å hevde at det jødiske folk er skadede mennesker som ikke forstår sitt eget beste kan ses på som en smule paternalistisk.

Kampen mot omskjæring av jentebarn har vært frontet av jentene selv. Det er heller ikke et like tungt religiøst grunnlag for omskjæring av jentebarn. Gud sier til Abraham ‘det skal være et tegn på pakten mellom meg og dere. I generasjon etter generasjon skal hver gutt omskjæres når han er åtte dager gammel’ (1. Mosebok 17: 9-14). Det er altså selveste tegnet på Guds pakt.

Likevel, gjennom en tolkning av ordlyden kan man argumentere for at omskjæring er i strid med FNs barnekonvensjon. Men man må forstå hva konvensjoner er. Det er først og fremst kontrakter mellom stater. Det er medlemsstatene selv som bestemmer hvordan avtalene skal tolkes.

For at noe skal regnes som et brudd på konvensjonen, må man kunne vise til at det eksisterer en viss enighet mellom medlemsstatene. I det minste må man kunne vise til at FNs barnekomité har fremmet en slik tolking.

Ikke en eneste stat i verden har innført et forbud. FNs barnekomité har aldri sagt at det er i strid med konvensjonen. Hvis ordlyden var det eneste som telte ville også abort være et brudd på konvensjonen (art. 6., 1 om retten til liv).

Les også

Jeg ble omskåret som liten. Hvor er religionsfriheten til disse barna?

Historisk kontekst

Menneskerettighetskonvensjoner, særlig i denne saken, bør også forstås i lys av den historiske konteksten de springer ut av. Hvis det ikke er snakk om et forbud, kun en aldersgrense, hva skal man da gjøre med de foreldrene som velger å følge Guds pakt?

Hvis det er snakk om straff innebærer det å sende politiet på jødene igjen. Det kan fort bli vanskelig å forsvare internasjonalt.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Omskjæring
  2. FNs barnekonvensjon
  3. Diskriminering