Debatt

Fellesskapet taper skattepenger fra multinasjonale selskaper. Her er en tilgjengelig løsning. | Hannah Gitmark

  • Hannah Gitmark
    Rådgiver i Tankesmien Agenda

Det finnes ikke en enkelt løsning som kan løse de store utfordringene vi står overfor, og mye må skje internasjonalt, både innen konkurranselovgivning og skatt.Mens vi venter, bør vi imidlertid bruke de verktøyene vi har. Kildeskatt på royalties burde være et godt sted å starte, skriver innleggsforfatteren. Foto: REUTERS/Dado Ruvic

Mens vi venter på gode verktøy, må vi bruke det vi har. Som kildeskatt på royalties.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I dag taper fellesskapet hundrevis av milliarder av dollar i skatt fra multinasjonale selskaper hvert eneste år.

Store multinasjonale selskaper, med gigantene Google, Amazon, Facebook og Apple (GAFA) i spissen, har verdiskaping som er vanskelig å stedfeste.

Samtidig muliggjør teknologien i seg selv mer skatteplanlegging.

Les også

Puss futen på dem! | Joacim Lund

Et råttent kinderegg

Dette gir oss minst tre problemer på en gang – med andre ord et slags råttent kinderegg:

Hannah Gitmark. Foto: Privat

1. Når mulighetene til å unngå skatt er enkle, bidrar det til å svekke legitimiteten og oppslutningen om et skattesystem som bygger på prinsippet om at alle skal bidra.

2. Nasjonalstaters skattegrunnlag uthules, og dermed evnen til å sørge for felles infrastruktur og velferd for innbyggere – og næringsliv.

3. Det kan gi uheldig konkurransevridning ved at nasjonale virksomheter får høyere effektiv beskatning enn multinasjonale.

Derfor er det veldig bra at oppmerksomheten rundt disse problemene og forsøkene på å finne løsninger, ser ut til å øke.

Et forslag som bør hentes frem

Når det gjelder løsninger, er det imidlertid ennå lite frukt som henger lavt.

Internasjonalt lar enigheten vente på seg tross langvarig arbeid. Vårt nasjonale handlingsrom begrenses av folkerettslige internasjonale forpliktelser (for eksempel nesten 100 bilaterale skatteavtaler og EØS-avtalen), og mange av forslagene som ligger på bordet, har dessuten store tekniske utfordringer.

I mellomtiden uthules nasjonalstaters skattegrunnlag over hele verden.

Det betyr ikke at vi skal stirre oss blind på begrensningene.

Lov- og avtaleverk er summen av politikk, og politikk utformes av mennesker. Avtaler kan reforhandles, hull kan tettes, og løsninger forbedres. Men vi bør iallfall begynne å plukke den frukten som henger lavest.

Les også

Europas mektigste finansministre strammer til skattekampen mot Facebook og Google

En slik frukt kan vi plukke fra Scheel-utvalgets utredning «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi», der løsninger for å hindre overskuddsflytting og dobbelt ikke-beskatning var ett av flere temaer, i forkant av en ny skattereform.

Dessverre ble mange av forslagene lagt i skuffen. Ett av dem bør vi hente frem igjen nå. En egen kildeskatt på royalties.

Kildeskatt på royalties

I dag gis det skattemessige fradrag for en del kostnader som flernasjonale foretak i særlig grad kan benytte til overskuddsflytting.

Royalty (leie på bruk av for eksempel immaterielle verdier som patenter, merkevarenavn og teknologier) er et slikt eksempel.

I dag utgjør slike verdier nesten hele verdien til verdens største selskaper. Det er enkelt å registrere slike royalties i land med lav skatt.

Ta for eksempel et multinasjonalt selskap som produserer en rettighetsbeskyttet teknologi. Selskapet opererer via datterselskaper, både i et høyskattland og i et lavskattland. Rettighetene til teknologien er registrert i lavskattlandet.

I dag kan selskapet registrert i høyskattlandet trekke fra det den betaler for bruken av teknologien (til selskapet registrert i lavskattlandet) før skatten betales. De har dermed incentiver til å øke prisen på denne leien (royaltien).

Jo høyere leie, dess høyere fradrag – og lavere skatt i høyskattlandet.

Innfører man en egen skatt på denne royaltien, som settes lik som skattesatsen i høyskattlandet, vil det ikke lenger lønne seg å øke royaltien.

Gjør man det, går selskapsskatten ned, med kildeskatten opp.

Løsningen vil med andre ord motvirke slike tilpasninger og kunne øke norske skatteinntekter, enten de kommer fra økt selskapsskatt eller den nye kildeskatten.

Et godt sted å starte

Det finnes ikke en enkelt løsning som kan løse de store utfordringene vi står overfor, og mye må skje internasjonalt, både innen konkurranselovgivning og skatt.

Mens vi venter, bør vi imidlertid bruke de verktøyene vi har.

Som de fleste andre løsninger er heller ikke kildeskatt på royalties perfekt eller problemfri.

Men slik Scheel-utvalget viser, er denne løsningen mulig å innføre uten for store tekniske og juridiske utfordringer og benyttes allerede i dag av flere land.

Det burde derfor være et godt sted å starte.


På Twitter: @hgitmark

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skattepolitikk
  2. Skatter og avgifter
  3. Teknologi
  4. Politikk
  5. Økonomi

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Kronikk av Siv Jensen: «Skattlegging av multinasjonale selskaper – sover vi i timen?»

  2. KOMMENTAR

    Noen er alltid på do når regningen kommer

  3. POLITIKK

    Stortingsflertallet trosser finansministeren

  4. DEBATT

    Økonomien er i ferd med å forandre seg totalt. Politikken henger ikke med.

  5. POLITIKK

    Støre spurte Høyre om Solberg ville stille kabinettsspørsmål på oljeskatten

  6. ØKONOMI

    Skattesyndere meldte seg med over 6 milliarder. Flere saker er knyttet til kryptovaluta.