Gjenopprett Arne Garborgs plass.

Regjeringskvartalet trenger tilgjengelige, offentlige rom av god kvalitet. En underbelyst mulighet er å løfte frem områdets glemte byrom, Arne Garborgs plass.

Debatten rundt Regjeringskvartalets fremtid har i stor grad handlet om Høyblokken, i mindre grad om Y-blokken. Området som helhet, og ikke minst dets brukskvaliteter på gateplan, har nesten vært totalt oversett.

I forbindelse med utstillingen "Vi lever på en stjerne" på Henie Onstad Kunstsenter, har vi jobbet med Arne Garborgs plass – det glemte byrommet som frem til 60-tallet var forplass både til hovedbrannstasjonen og Deichmanske bibliotek. En frodig beplantet plass som ble brukt av både publikum og ansatte, til opptog, til lek og lunsjpauser – og som møteplass for byens homofile. Den var det eneste offentlige bruksrommet i områdets "ørken av betong", som Brannvesenet en gang omtalte det.

Er en forurensende trafikkmaskin

Arne Garborgs plass forsvant under lokk da Y-blokken ble bygget på slutten av 60-tallet og er med årene blitt forvandlet til en mørk og forurenset trafikkmaskin. Vårt prosjekt har sett på hvordan Arne Garborgs plass kan gjenoppstå – ved samtidig å bevare Y-blokken – og hvordan den kan se ut hvis vi setter både bygningsvern, miljøhensyn og offentlig tilgjengelighet foran strenge sikkerhetshensyn.

Uanstrengt ferdsel på bakkenivå, walkability, har lenge vært et kvalitetskriterium for gode byrom. Regjeringskvartalet forvaltet denne kvaliteten før det ble avstengt, og vi mener at dette aspektet bør tilbakeføres – og videreutvikles – til beste for Oslo sentrum, gjerne også for Høyblokken.

Område for minnesmerke

Videre mener vi at miljøgevinstene vil være størst ved bevaring, heller enn den rivning som blant andre De grønne merkelig nok argumenterer for. Man skal ikke glemme at Y-blokken inneholder noen av de mest forseggjorte Picasso-innslagene i Regjeringskvartalet, både utvendig og innvendig. I etterkant av publiseringen av minnesmerkeforslagene for regjeringskvartalet, mener vi bestemt at det beste og mest symbolske minnesmerke-området kunne få er bevaring og fremheving av områdets bygning og et nytt kollektivt møterom i Arne Garborgs plass.

Men først og fremst mener vi Y-blokken er et svært viktig arkitektonisk og urbant element i området som helhet. Ikke minst som et dynamisk supplement til Høyblokken. Bygningen har høy arkitektonisk og kunstnerisk egenverdi – som vil kunne økes ytterligere ved noen enkle grep.

Forgjengerne inviteres tilbake

Vårt forslag viser hvordan Y-blokken kan gis en formal og innholdsmessig oppgradering i tett dialog med plassen. Grunntanken er enkel: Hvis vi legger Ring 1 i en ny tunnel mellom Hammersborg— og Vaterlandstunnelen, kan vi unngå tungtrafikken som i dag preger Arne Garborgs plass, og fotgjengerne kan inviteres tilbake. Ved å fjerne lokket rundt Y-blokken kan plassen igjen åpnes for lys og luft, og Y-blokken vil fremstå som den enkle horisontale kontrasten til Høyblokken den en gang var tenkt som. Ved å åpne opp de nederste etasjene, vil den visuelle virkningen forsterkes, og gaterommet vil kunne flyte gjennom og under bygget.

En åpning under Y-blokken mot Nygaardsvolds plass (foran Høyblokken) skaper et sammenhengende plassrom for fotgjengere gjennom området. Her kommer også publikumsfunksjoner som restauranter, kafeer og en ny hovedinngang til Y-blokken direkte fra Garborgs plass. Deichmanske bibliotek (eller dens fremtidige kultur- eller regjeringsfunksjon) får en ny hovedinngang i bibliotekmuren mot plassen – dermed vil plassen enkelt aktiveres ytterligere. Sittemøbler, vegetasjon og gjenoppbygging av fontenen som en gang sto her, skaper et inviterende plassrom. Muren mot biblioteket kan fylles med serveringssteder og – som et nikk til historien – et offentlig toalett. Toalettet som tidligere lå her ble stengt i 1967, og var under kallenavnet "Klagemuren" byens viktigste møteplass for homofile.

Grønt og åpent byrom

Arne Garborgs plass kan uten tvil skape nye møtepunkter mellom publikum, kulturfunksjoner og politikere, samt en rekke nye tverrforbindelser i området. Brannstasjonen vil kunne få tilbake sin tapte forplass, og dens fasade kan hentes frem igjen. Arne Garborgs plass kan altså med relativt enkle grep bli et grønt og livlig, åpent byrom, som både kan gi plass til den eksisterende Y-blokken og sikre åpenhet og miljøgevinster.

Utopisk?

På grunn av dagens sikkerhetsregime får forslaget en utopisk dimensjon, uansett hvor realistisk det måtte være. Det er nemlig blitt bortimot umulig å foreslå viktige institusjonsbygninger med hevet grunnetasje, ettersom slike konstruksjoner regnes som sårbare for bombeangrep fra undersiden. At slike designgrep umuliggjøres, får store konsekvenser både for arkitekturen – alle slike bygg blir uinntagelige festninger, for å sette det på spissen – og det offentlige rommet omkring.

Men forslaget er realistisk enn så lenge områdets fremtid er usikkert. Deichmanske er på flyttefot, brannstasjonen vurderer relokalisering og Regjeringens bruk av området henger i luften. Kanskje kan en gjenopprettelse av Arne Garborgs plass skape et sikkert holdepunkt og samtidig pulserende identitetsmerke i området?