Debatt

Uavklart ansvar

  • Hadia Tajik (ap)
Statsminister Erna Solberg har etablert et beredskaps- og sikkerhetselement på Statsministerens Kontor (SMK), med samme stillingsbeskrivelse som justisministeren. Det sier seg selv at to personer på to ulike steder vanskelig kan gjøre samme jobb, skriver Hadia Tajik.

Når katastrofen inntreffer er det ikke tid til å avklare ansvarsforhold. Dette må være avklart på forhånd.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statsminister Erna Solberg har etablert et beredskaps— og sikkerhetselement på Statsministerens Kontor (SMK), med samme stillingsbeskrivelse som justisministeren. Det sier seg selv at to personer på to ulike steder vanskelig kan gjøre samme jobb, samtidig, under kaotiske forhold, uten at det øker sannsynligheten for motstridende beskjeder og svak koordinering.

Etter 22. juli 2011 konkluderte Gjørv-kommisjonen blant annet med at koordinering, samhandling og ledelse av det nasjonale sikkerhets- og beredskapsarbeidet måtte styrkes. På disse områdene stod samfunnet vårt oppsiktsvekkende svakt.

Det er derfor det er påkrevd at statsministeren forklarer hvordan det nye elementet styrker, og ikke svekker, nettopp de forhold Gjørv-kommisjonen trekker frem som viktige.

Uklart element

Det er foreløpig uklart hva dette «elementet» består av. Det statsministeren har sagt så langt, er at en av statssekretærene på SMK har særskilt ansvar for beredskap, og at vedkommende inngår i beredskaps- og sikkerhetselementet, og at man kan kalle inn personer med operativ eller administrativ kompetanse ved behov. Samtidig er hun nøye med å understreke at dette ikke endrer departementenes operative ansvar innen egen sektor.

Man kan tenke seg at elementet primært skal være en slags kunnskapsbase for statsministeren, som gir råd og styrker hennes forutsetninger for å være en god leder under nasjonale kriser og katastrofer. Men i Sundvolden-erklæringen er det presisert at elementet skal ivareta «den overordnede koordineringen» på tvers av departementene og bidra til å «løfte og klargjøre ansvar». Altså er elementet ikke bare en rådgiver for statsministeren, men har en rolle overfor de andre departementene.

Problemet er at dette er helt sammenfallende med justisdepartementets arbeidsoppgaver, slik de er etablert i instruks vedtatt av Kongen i statsråd i 2012.

Denne instruksen var en direkte konsekvens av Gjørv-kommisjonens rapport, for å klargjøre justisdepartementets særskilte rolle i nasjonale kriser og katastrofer.

Der står det at justisdepartementet har en «generell samordningsrolle» og at de skal sikre et «koordinert og helhetlig» arbeid. Det påpekes også at de skal «bistå departementene med å avklare ansvarsforhold og identifisere områder hvor det er behov for samordning».

Statssekretæren for beredskap i Justisdepartementet har selv understreket at beredskaps- og sikkerhetselementet har en spesiell «pådriverrolle» overfor de andre departementene i beredskapsspørsmål. Også dette sammenfaller med justisdepartementets arbeidsoppgaver.

Manglende forklaring

Statssekretæren har videre lagt stor vekt på at elementet er en «solid støtte» for justisdepartementet, og viste til de senere tids kriser (Morgennytt, NRK, 7.2.14). Det er nærliggende å tro at han da viser til blant annet brannene i Lærdal og Flatanger. Han hadde på direkte spørsmål imidlertid ingen forklaring på hva støtten bestod av, eller når elementet ble involvert.

Siden statsministeren selv også sier lite om hva elementet er og hvordan det skal jobbe, er det nærliggende å ta tak i det offentlig tilgjengelige bakgrunnsmaterialet som sier noe om hva Høyre opprinnelig har tenkt. Høyres beredskapsutvalg anbefalte i mars 2013 å etablere et slikt element.

Der skriver de at elementet ikke skal ha «instruksjonsmyndighet overfor departementer eller underliggende organer». Like etter skriver de «Elementet vil etter utvalgets mening få den nødvendige autoritet som følge av sin nærhet til statsministeren».

Forstår ikke Høyre hva de skriver? Et eget organ på SMK uten formell makt, men etter deres egen vurdering: Stor reell makt.

Da har man holdt seg inne med alle formaliteter, men reelt endret spillereglene. Og når katastrofen er der spiller realiteter like stor rolle som formaliteter for hvem som forventes å rapportere til hvem, med hvilken beskjed, og hvilken autoritet.

Gjørv-kommisjonen påpekte at det som ikke fungerte i myndighetenes krisehåndtering, var «informasjonsflyten mellom aktørene, vertikalt og horisontalt». En uformell autoritet som skal opptre på tvers av formelle grenseoppganger er oppskriften på å forkludre kommunikasjonsflyten ytterligere.

Det må tas høyde for at Erna Solberg ikke er enig med sitt eget partis beredskapsutvalg. Det er imidlertid verdt å påpeke at utvalget ikke besto av hvem som helst. Det ble ledet av justispolitisk talsmann, Anders Werp, og bestod av blant annet forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og daværende stortingspresident Per Kristian Foss.

Et beredskaps- og sikkerhetselement ble også vurdert av Gjørv-kommisjonen. Men de valgte å ikke anbefale det. De påpekte at det er tette koblinger mellom politioppgaver, og sikkerhet og beredskap generelt, og at dette derfor taler for at ansvaret for samordning bør være organisert sammen.

Det er mulig at idéen om et beredskaps- og sikkerhetselement har gått en lang vei, fra Høyres beredskapsutvalg i mars i fjor, til statsministerens opprettelse av elementet etter regjeringens tiltredelse. At den er modnet, utviklet og annerledes enn opprinnelig tenkt.

Da må hun fortelle det.

Slik saken står nå, med de sammenfallende stillingsbeskrivelsene og den uformelle autoriteten, er det vanskelig å se at statsministerens initiativ bedrer landets krisehåndtering. Tvert i mot. I første omgang søker jeg derfor svar på følgende:

  • Hvordan vil statsministeren forklare at beredskaps- og sikkerhetselementet og justisministeren har fått samme arbeidsoppgaver på sentrale felt?
  • Hvordan vi statsministeren sikre seg mot de uklare ansvarsforholdene dette skaper?
  • Hvordan konkret skal elementet jobbe når krisen først er der?
  • Hvilken særskilt nytte har den nasjonale krisehåndteringen hatt av det nye beredskaps- og sikkerhetselementet på Statsministerens kontor under de senere tids branner i Lærdal og i Flatanger?

Les mer om

  1. Debatt