Debatt

Motstanden mot Carl I. Hagen skyldes ene og alene at Carl I. Hagen er Carl I. Hagen. | Christian Tybring-Gjedde

  • Christian Tybring-Gjedde
    Christian Tybring-Gjedde
    Stortingsrepresentant (Frp), 2. nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen
Christian Tybring-Gjedde (bakerst) støtter Carl I. Hagens kandidatur til Nobelkomiteen.

Carl I. Hagen er kvalifisert til å sitte som medlem i Nobelkomiteen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Carl I. Hagen har gjennom en mannsalder vært politikkens enfant terrible. Han har vært nytenkende, provoserende, pirkete, tydelig, politisk ukorrekt, populistisk, fascinerende, spissformulert, en gentleman, folkelig men samtidig borgerlig med hvit skjorte og slips. I sine glansdager gjorde dette Carl I. Hagen til en politisk folkehelt. Ingen annen politiker har i moderne tid nærmest alene evnet å fenge og tiltrekke seg så mange sympatisører og velgere.

Christian Tybring-Gjedde

Er aldri blitt godtatt

Carl I Hagens største utfordring er at han aldri er blitt godtatt eller ønsket velkommen i de etablertes rekker. Hagen har vært et hår i suppa, han har ikke villet tilpasse seg og de etablerte har derfor gjort sitt ytterste for å holde Carl I. Hagen ute. I den senere tid har Carl I. Hagen også opplevd det samme fra flere av hans egne. En listig og opportun manøver som har gitt enkelte innpass, men samtidig bidratt til å gi Carl I. Hagen en uverdig sorti ut av norsk politikk. Det er nettopp her hunden ligger begravd.

Carl I. Hagen har gjennom en årrekke vært medienes yndling. Og det er vel liten tvil om at Carl elsket oppmerksomheten han fikk. Det samme kan imidlertid sies om de fleste politikere. Utfordringen disse har, er at de hverken er like interessante, engasjerte, modige eller politiske dyktige som Carl I. Hagen. Disse manglende egenskapene er ofte blitt forvekslet med «å være seriøs».

Carl I. Hagen.

Ikke minst den tidligere borgerlige avisen Aftenposten har dette som grunnlag for sin politiske journalistikk. Ifølge de etablerte skal politikere lytte til det etablerte organisasjonslivet, partene i arbeidslivet og gjerne også mediene før engasjement etableres. Politikere skal ikke tenke selvstendig, vurdere, erfare og konkludere på egen hånd. Gjør man det, kan man fort ende opp med konklusjoner som ligger utenfor det allment aksepterte, og da er man pr. definisjon uansvarlig og useriøs, og selvsagt ispedd et snev av populisme. At de etablerte gjerne år senere faller ned på samme konklusjon er ikke til hinder for å definere ut Carl I. Hagen. Han var for tidlig ute, og hadde ikke de etablerte i ryggen.

Hagen er kvalifisert

Så til angjeldende sak. Få vil bestride at Carl I. Hagen er kvalifisert til å sitte som medlem i Nobelkomiteen. Han er engasjert, aktiv og deltagende. Han er perspektivrik og ikke minst snakker han godt engelsk. Hagen er heller ikke påvirket, eller har latt seg påvirke, av bestemte miljøer, men vil møte med et åpent sinn basert på de erfaringer han har gjort seg gjennom et langt politisk liv. Uten å peke på noen bestemte, så må vi vel innrømme at ovennevnte kvaliteter ikke har vært like utpreget hos mange andre som har fått plass ved Nobelkomiteens bord.

Geir Lundestad.

Allikevel er enkelte frimodige nok til å hevde at Hagen er «uegnet» til å sitte i nobelkomiteen. Tidligere sekretær i Nobelkomiteen, Geir Lundestad, overgikk dem alle da han Dagsnytt 18 på NRK uttalte at «vi ikke kan ha sånne personer» i Nobelkomiteen.

Enda mer sensasjonelt er det at den sittende sekretæren i komiteen, Olav Njølstad, engasjerer seg i debatten. Ikke vet jeg hvilken arbeidspyramide herr Njølstad er vant å forholde seg til, men at sekretæren skal ha en offentlig mening om hvem som bør sitte i komiteen, må jo være den ultimate formen for flat struktur.

Stortinget bestemmer

Stortinget er suverent i å bestemme hvem som skal sitte i Nobelkomiteen, og selv ikke sekretærer kan overprøve landets folkevalgte forsamling. Partiene på Stortinget får anledning til å nominere partienes utvalgte kandidater på bakgrunn av oppslutning ved valg. Ideen er at sammensetningen i størst mulig grad skal reflektere den politiske bredden.

I år det Fremskrittspartiets tur til å nominere en kandidat. Frps stortingsgruppe har nå innstilt Carl I. Hagen. Det er da kutyme for at hele Stortinget slutter seg til partiets ønskede kandidat.

Trodde de var kvitt Hagen

Dette har falt de etablerte tungt for brystet. De trodde alle de var kvitt Carl I. Hagen. Da det ikke finnes skriftlige kriterier for hvem Stortinget kan velge som medlem, tys det til formaliteter. En formalitet er en regel for fremgangsmåte. De etablerte påstår at Carl I. Hagens verv som andre vararepresentant til Stortinget diskvalifiserer ham til å sitte i komiteen. Hvorfor det forholder seg slik er litt vanskeligere å få tak.

Enkelte hevder at Hagens potensielle møtedager på Stortinget vil kunne gjøre at han kan legge føringer for komiteens arbeid, andre har fremført at Hagens varaverv vil bety at andre land oppfatter Nobelkomiteens valg av fredsprisvinner støttes av Norges regjering og det siste stråargumentet er at det kan oppstå møtekollisjoner, at Nobelkomiteen har møter samtidig som Hagen er innkalt til Stortinget.

Motstanden mot Carl I. Hagens kandidatur som medlem i Nobelkomiteen kan hverkes begrunnes, forklares eller forsvares

Skriftlige kriterier og formaliteter har det til felles at de må etterleves av alle. De siste dager har vi fått dokumentert at formalia man forsøker å klistre til Hagens kandidatur ikke ha vært benyttet overfor tidligere valgte medlemmer i Nobelkomiteen. Stortinget har sogar valgt møtende stortingsrepresentanter og utøvende politikere som medlemmer. Komiteen har også vært ledet av markerte partiledere for Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Også dagens komitéleder har for øvrig en partipolitisk bakgrunn.

Kan ikke begrunnes, forklares eller forsvares

Motstanden mot Carl I. Hagens kandidatur som medlem i Nobelkomiteen kan hverkes begrunnes, forklares eller forsvares ut ifra gjeldende skrevne kriterier eller uskrevne formaliteter.

Motstanden mot Carl I. Hagens kandidatur bunner i Hagens manglende vilje til å slutte seg til de etablerte.

Motstanden mot Carl I. Hagens kandidatur bunner i Hagens manglende vilje til å slutte seg til de etablerte. Motstanden skyldes ene og alene at Carl I. Hagen er Carl I. Hagen. For mange etablerte er det grunn god nok.

Les også:

Aftenposten på lederplass: Carl I. Hagen hører ikke hjemme i Nobelkomiteen

VG på lederplass: Carl I. Hagen bør ikke få plass i Nobelkomiteen

Dagbladet på lederplass: Vararepresentanter bør utelukkes

Bergens Tidende på lederplass: Jagland burde ikke blitt valgt. Nå bør Stortinget si nei til Hagen

Les også

  1. Blir Carl I. Hagen egentlig valgt til Nobelkomiteen? Her er ni spørsmål og svar.

  2. Harald Stanghelle: Biter i Nobel-puslespillet

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Nobels Fredspris
  2. Carl I. Hagen
  3. Christian Tybring-Gjedde