Dagens kortinnlegg, fredag 13. april

  • Debattredaksjonen

I dagens korte innlegg drøftes Hærstabens mobiliseringsstyrke, smertelindring, antisionisme og miljøverstingen veisalting.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hærstaben tar feil

Ifølge Aftenposten 10. april hevder Hærstaben i et internnotat at en bataljon hovedsakelig basert på mobilisering tidligst kan være i aktivitet etter ti dager. Den vil kreve tre til fem øvelser hvert år.
Etter Sovjetunionens invasjon i Tsjekkoslovakia i 1968 bestemte forsvarsminister Otto Grieg Tidemand (H) at det skulle organiseres en «Forsvarssjefens utrykningsstyrke» i Oslo-regionen, med en spesiell, hurtig mobiliseringsordning. Primært innsatsområde var Finnmark, der det tyngre utstyret ble forhåndslagret. Jeg var nestkommanderende i kompani i denne bataljonen og var med på å demonstrere at vi kunne starte mobilisering om morgenen og ha ca. 70 prosent av styrken i stilling ute i terrenget i Finnmark samme kveld.

En vognfører på stridsvogn, stormpanser eller lastevogn som har gått over i det sivile trenger ikke tre til fem øvelser i året hvis han nå kjører anleggsmaskin eller tungtransport over fjellovergangene, for ikke å si på Vestlandet. Slik er det også med de fleste tjenestestillinger, det vil handle om personellutvelgelse.

Hærens problem ligger ikke i disse tingene, men i at den planlagte mobiliseringsstyrken kommer istedenfor fast personell, og ikke i tillegg til dagens oppsetninger. Dette er en skjult nedbygging av Hæren, for å dekke over at de svimlende overinvesteringene i kampfly, maritime overvåkingsfly og NH90 helikoptre ødelegger balansen på forsvarsbudsjettene. Problemet er at landforsvaret er så lite at det er praktisk talt uten utholdenhet. Og at russerne vet dette.

John Berg major (R), forsvarsanalytiker


Trygg smertelindring

Lindrende (palliativ) behandling på Oslo universitetssykehus (OUS) har som mål å bidra til at våre pasienter kan leve så godt og så lenge som mulig. De aller fleste pasienter ønsker å være mest mulig hjemme. Dette krever god planlegging og aktiv involvering av pasientene og deres familier samt et nært samarbeid med kommunehelsetjenesten.

Noen pasienter med sterke smerter kan ha behov for innleggelse for å få god smertelindring. Vi har flere måter å hjelpe disse pasientene på, med medikamenter og strålebehandling som virker på selve kreftsvulsten(e) og ulike smertelindrende medikamenter. Morfin er et viktig og godt smertestillende medikament. Brukt på riktig måte vil de aller fleste pasienter få god smertelindring med dette
preparatet. Det er liten eller ingen fare å benytte morfin i store doser om nødvendig, dersom manhar rett kompetanse og følger pasienten opp på riktig måte.

Noen svært få pasienter kan ha behovfor ekstra høye doser morfin kombinert med andre medikamenter slik at de blir sederte, denne formen for smertelindring behersker vi også på OUS.

Stein Kaasa, avdelingsleder, prof. dr.med og Nina Aass, seksjonsleder, prof. dr.med. begge ved Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus


Ærefullt om antisionisme

Jeg takker Eirik Eiglad som i en større artikkel i Aftenposten 11. april navngir meg blant antisionister i Norge. Det blir en æressak for meg. Jeg minner om FNs Hovedforsamling som i resolusjon 3379 slo fast «at sionisme er en form for rasisme og rasediskriminering» (riktignok senere slettet etter press fra USA og Israel). Med den referansen fremstår jeg som antirasist, hvilket jeg verdsetter.
Jeg står sammen med antisionistiske jøder i den internasjonale bevegelsen Neturei Karta som har beæret meg med Jødisk ærespris for mitt arbeid for palestinerne og rettferdighet i Palestina, mot rasismen til den israelske staten. Fra tidligere har jeg Palestinsk fortjenestemedalje for samme arbeidet.
Eirik Eiglad berører Israel som apartheidstat. Jeg viser til et nylig FN-dokument forfattet av Richard Falk, som selv er jøde. Falk peker i dokumentet på at Israel fremmer et system med «rasediskriminering» som «truer regional fred og sikkerhet». Det er godt å kunne være mot dette. Jeg har invitert Richard Falk til Norge for å utdype spørsmålet, gjerne i et møte med Eirik Eiglad.
Jeg har i Vårt Lands Verdidebatt pekt på den israelske rasismen, betinget i en sionist-jødisk eksklusivitet og rasisme som jeg anser som hovedårsak til Palestina-konflikten. Artikkelen ble slettet i Verdidebatt. Konstituerte sjefredaktør i Vårt Land, Alf Gjøsund, har meddelt meg at han på bakgrunn av artikkelen har stengt min profil på siden «permanent».
Spørsmålet om Israel, rasisme og sionisme er aktuelt. Følsomt og viktig. Jeg følger det gjerne opp med Eirik Eiglad.

Trond Ali Linstad, Oslo


Stopp vegsalting –miljøkatastrofe forårsaka av norske myndigheter

Ein vinter til har gått og 240.000 tonn salt renn ut i vassdrag langs hovudvegane. Denne galskapen har pågått i mange år utan at dei såkalla «miljøvernarane» har brydd seg om anna enn rovdyrvern. Truleg er vegsalting den største miljøkatastrofen i norgeshistorien, utført av Statens Vegvesen.

Salt i miljøet kan ha dramatisk verknad på mange dyre-og planteartar. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har dokumentert miljøskader i 28 av 63 innsjøar i eit studie i 2012. Det er problem med fleire drikkevannskjelder på grunn av saltinga, blant anna Farris-vatnet. Dette er dokumentert i ein rekkje studier heilt tilbake til 1990-talet. Til saman påfører alt saltet rundt oss ein kostnad på 10.000 kroner per bil i året estimert ut frå ein studie frå 2006 i Sverige. Konsekvensane for landbruksjord langs vegane er ikkje ein gong nemnt eller utreda. Berre 3 prosent av arealet i Norge er dyrka jord.

Vegmyndighetene hevder at vegsalting auker sikkerheten på vegane trass i forskning som viser at salting gjev dårlegare veggrep (rapport frå SINTEF Vegteknikk 1992).

Den miljøøydeleggande praksisen med vegsalting må stoppes straks. Gje oss tilbake det gode, gamle vinterføret !

Ola Hammer Langleite, sivilingeniør