Debatt

Dagens kortinnlegg, torsdag 12. april

I dagens korte innlegg diskuteres nordmenns holdning til innvandring, maleriet av Listhaug, Josef Stalin og profitt i private barnehager.

  • Debattredaksjonen

Holdninger til innvandrere og til innvandring

«Vi blir stadig mer positive til innvandrere», skriver professor emeritus Ottar Hellevik i avisen 9. april, basert på svar fra et representativt utvalg på fire tusen personer. Innvandrerbefolkningen er ikke holdt utenfor. Man spør altså innvandrere og deres etterkommere om de «kan bli en trussel mot norsk kultur».

Noe av den holdningsendringen som Hellevik skriver om, skyldes åpenbart at innvandrerbefolkningens andel av samlet befolkning har økt. For øvrig er det en
svakhet ved undersøkelsen at den ikke skiller klart mellom hva folk mener om dagens innvandrerbefolkning og synet på innvandringen som et fenomen med langsiktige og irreversible virkninger for Norge.
I Aftenposten 26. august 2017 kunne man lese: «44 prosent av spurte nordmenn mener at flyktninger og migranter utgjør en stor trussel mot Norge, ifølge en undersøkelse fra Norsk utenrikspolitisk institutt». Dette er nok et viktigere faktum enn de som nevnes av Hellevik.

Bjørn Wichstrøm, Oslo


Feil virkemidler

I Einar Lies kommentar i Aftenposten (8. april) gis det inntrykk av at sterkere økonomiske virkemidler fungerer som en slags mirakelkur for frafallet i høyere utdanning.

Lie foreslår blant annet å innføre et ekstrastipend for studenter som fullfører raskt. Lie mener at de forholdsvis sjenerøse ordningene gjør at mange studenter bruker unødvendig lang tid på studiene, og at altfor mange faller fra høyere utdanning. Vi kan være enig om at frafallet i høyere utdanning er for høyt, men han bommer på virkemidlene.

Forskningen på frafall i høyere utdanning viser at hovedårsaken til at studenter slutter før tiden er at de får jobb. Dette er selvfølgelig synd for institusjonenes som ikke nyter godt av pengene de får av staten for studiepoengproduksjon, men for studenten er ikke dette nødvendigvis noe negativt. Ei heller for skatteseddelen.

I stedet for å innføre ordninger som straffer studenten som faller fra, mener jeg det er nyttigere om universitetene og høgskolene brukte mer krefter på å holde studentene i studieløpet, for eksempel gjennom mer veiledning og oppfølging.

Mats J. Beldo
Leder Norsk studentorganisasjon


Bildet av Sylvi Listhaug er lovlig

Pensjonert høyesterettsadvokat Sverre Thune hevder i Aftenposten at det var ulovlig å lage og stille ut maleriet av Sylvi Listhaug. Bildet og et eventuelt utbytte ved salg bør inndras som utbytte av en straffbar handling. Han mener det er ulovlig å stille ut bildet etter åndsverkloven (åvl) § 45c, om rett til eget bilde.
Sverre Thune bommer grovt på flere punkter. Åvl § 45c gjelder fotografier. Thune mener bestemmelsen må kunne anvendes analogisk på malerier, hvilket innebærer at loven gis anvendelse på noe som ligner, men som ikke omfattes av ordlyden.
Det holder ikke.

Det følger av åvl § 39j at bestemmelsene i § 45c også gjelder tilsvarende for bestilte portretter. Men lite tyder på at det var Sylvi Listhaug som bestilte dette bildet. Sverre Thunes synspunkt ville innebære et forbud mot alle avistegnernes tegninger av politikere. Det ville selvsagt være helt uakseptabelt.
Ingen kan dømmes (straffes) uten etter lov, står det i Grunnloven § 96, og i GRL § 100 står det at innskrenkninger i ytringsfriheten må være fastsatt i lov. Det er en straffebestemmelse i åvl § 54, som også omfatter brudd på § 45c. Vi kan ikke straffe noe pr. analogi, fordi vi mener det de har gjort ligner på noe som er straffbart. Eventuell straff for ytringer krever en særlig klar lovhjemmel.
Det er ingen tvil om at det var lovlig å male og å stille ut dette bildet.

Professor dr. juris Olav Torvund, Oslo


Stalin la landet åpent for Hitler

Når Aftenpostens filmanmelder Erlend Loe mener det er «hevet over tvil» at den grusomme diktatoren Josef Stalin personlig «var avgjørende» for seieren over Nazi-Tyskland, må han være influert av de samme stemninger som får innbyggere i dagens Russland til å hylle Stalin.

Tvert imot er det grunn til å tro at Sovjetunionen ville gjort det bedre i krigen med nær sagt enhver annen leder enn Stalin.
Denne mannen sørget først, i mellomkrigsårene, for å utrenske stort sett alle de erfarne og dyktige medlemmer av offiserskorpset. Da krigen brøt løs, måtte Stalin ty til offiserer som var uerfarne og til dels inkompetente. Gjennom lengre tid gikk det da heller ikke særlig bra.
Stalin sørget som kjent også, i 1939, for å inngå en ikkeangrepspakt med Nazi-Tyskland. Den ga Hitler ryggen fri i felttoget vestover – og mer tid til å ruste opp, før han invaderte Sovjetunionen. I tillegg kom en handelsavtale som sikret tyskerne viktige forsyninger.

Æren for at tyskerne ble slått tilbake, må nok først og fremst tilfalle vanlige sovjetiske soldater og deres motstandsvilje.
Det er utrolig hva folk fortsatt kan få seg til å mene om en av de mest brutale og hensynsløse statsledere som har levd. Stalin var flink til å sikre seg makt og ta livet av sitt lands innbyggere. Særlig mer er det ingen grunn til å huske ham for.

Gunnar Magnus, Oslo


Abelia blander epler og pærer i barnehagedebatten

Det viktige skillet i debatten om profittbarnehager går ikke mellom private og kommunale, men mellom de kommersielle (som tar profitt) og de ikke-kommersielle (kommunale og ideelle) på den andre. Derfor kan man ikke bruke sammenligninger mellom private og kommunale for å begrunne hvorfor profitt bør tillates, som Abelia gjør i Aftenposten 6. april. Da blander man epler og pærer.

Spørsmålet hverken Abelia eller andre forsvarere av velferdsprofitørene gir noe godt svar på, er hvorfor det er så viktig å tillate profitt i barnehagene. Vi klarer oss jo godt uten profitt i skolen? Hva er forskjellen mellom en femåring i barnehagen og en seksåring i skolen som gjør det riktig å tjene penger på femåringen?
Noen trekker frem kvalitet, men det finnes ingen grundige sammenligninger mellom profittbarnehagene og de ikke-kommersielle med tanke på kvalitet.
Andre trekker frem at de trengs for å sikre full barnehagedekning. Men det er da statens penger som finansierer barnehagene? Sier man nei til profitt, kan de samme pengene gå til å drive ideelle eller kommunale barnehager.

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Sylvi Listhaug
  3. Barnehagedekning
  4. Innvandring
  5. Russland
  6. Bjørnar Moxnes

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. juni

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 27. juni

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 25. juni

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 23. juni

  5. DEBATT

    Dagens kortinnlegg, mandag 22. juni

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 18. juni