Klimastreikerne bør inspirere oss alle til å handle på neste FN-toppmøte | António Guterres

  • António Guterres
Forrige fredag streiket ungdommer over hele verden for klimaet, her fra Los Angeles, California. Norske skoleelever streiker fredag 22. mars.

Vi er midt i et kappløp for våre liv, og vi taper.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Tusenvis av unge tar i disse dager til gatene med en klar beskjed til verdens ledere: Gjør noe nå for å redde planeten og fremtiden vår fra klimakrisen.

Disse skolebarna har forstått noe som ser ut til å forbigå mange blant den eldre generasjonen: Vi er midt i et kappløp for våre liv, og vi taper. Vinduet av muligheter er i ferd med å lukkes – vi har ikke lenger luksus i form av tid, og klimaforsinkelse er nesten like farlig som klimafornektelse.

Ikke rart de er sinte

Min generasjon har ikke klart å svare på den dramatiske utfordringen som følge av klimaendringene. Dette er dypt følt av unge mennesker. Det er ikke rart at de er sinte.

António Guterres er generalsekretær i FN.

Til tross for mange år med prat, når globale utslipp rekordnivåer og viser ikke noe tegn til å nå et toppunkt. Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren er den høyeste på 3 millioner år.

De siste fire årene var de fire varmeste i historien, og vintertemperaturen i Arktis har steget med 3–4 grader de siste 50 årene.

Havnivået stiger, korallrev dør, og vi begynner å se den livstruende effekten av klimaendringer på helse gjennom luftforurensning, varmebølger og truet matsikkerhet.

Verdens ledere, kom til New York!

Heldigvis har vi Parisavtalen, en visjonær, levedyktig, fremtidsrettet politisk rammeverk som beskriver nøyaktig hva som må gjøres for å stoppe klimaendringer og reversere innvirkningen. Men selve avtalen er meningsløs uten ambisiøs handling.

Det er derfor jeg bringer verdens ledere sammen til et klimatoppmøte senere i år. Jeg oppfordrer alle ledere til å komme til New York i september med konkrete, realistiske planer om å forbedre sine nasjonalt bestemte bidrag innen 2020, i tråd med å redusere klimagassutslippene med 45 prosent i løpet av det neste tiåret og til netto null innen 2050.

Les også

Helena Hertzberg Bugge (16): Våre etterkommere skal lese om voksne som sviktet dem, og unge som kjempet

Toppmøtet vil samle regjeringer, privat sektor, sivilsamfunnet, lokale myndigheter og andre internasjonale organisasjoner for å utvikle ambisiøse løsninger på seks områder: Fornybar energi, utslippsreduksjon, bærekraftig infrastruktur, bærekraftig landbruk og forvaltning av skog og hav, takling av klimapåvirkning og investering i den grønne økonomien.

Trenger radikal endring

Den nyeste analysen viser at hvis vi handler nå, kan vi redusere karbonutslipp innen 12 år og begrense global oppvarming til 1,5 grader. Men hvis vi fortsetter i nåværende spor, er konsekvensene umulige å forutsi.
Mens handling er avgjørende for å bekjempe en eksistensiell trussel, påbeløpes også kostnader.

Derfor må handlingsplanene ikke skape vinnere og tapere eller legge til rette for økonomisk ulikhet – de må være rettferdige og skape nye muligheter for dem som er negativt påvirket, i tillegg til en rettferdig overgang.

Les også

Katastrofescenarioer skremmer vettet av elever. Hvor er nyansene? spør Simen Gaure

Næringslivet er på vår side. Fortgang i utviklingen av klimaløsninger kan styrke økonomien og skape jobber samtidig som det skaper renere luft, bevarer naturlige habitater og biologisk mangfold, og beskytter miljøet.
Nye teknologier og ingeniørløsninger leverer allerede energi til en lavere kostnad enn den fossilt drevne økonomien.

Sol- og vindkraft er nå de billigste kildene til ny strømforsyning i nesten alle større økonomier. Men vi må sette radikal endring ut i live.

Dere gir meg håp

Dette innebærer å sette en stopper for alle subsidier for fossilt brensel og landbruk med høyt utslipp, samt et skifte mot fornybar energi, elbiler og klimasmart praksis. Det betyr karbonprising som gjenspeiler den faktiske prisen for utslipp – fra klimarisiko til helsefarer som følge av luftforurensning. Og det betyr å akselerere nedleggelse av kullplantasjer og erstatte arbeidsplasser med sunnere alternativer slik at transformasjonen er rettferdig, inkluderende og lønnsom.

Les også

Mediene svikter sitt samfunnsoppdrag. Derfor må flere skulke! skriver Mina Klasson og Fredrik Eidesen

Momentum bygges, folk lytter, og det er ny vilje til å oppfylle løftet om Parisavtalen. Klimatoppmøtet i september må bli utgangspunktet for å bygge fremtiden vi trenger.

Jeg vil avslutte med en melding til alle som demonstrerte på fredag. Jeg vet at unge kan og vil forandre verden.

Mange av dere er engstelige og redde for fremtiden, og jeg forstår deres bekymringer og sinne. Men jeg vet at menneskeheten kan oppnå enorme prestasjoner. Deres stemmer gir meg håp.

Jo mer jeg ser deres forpliktelse og aktivisme, jo tryggere er jeg på at vi vil vinne. Sammen, med hjelp fra og takk til innsatsen deres, kan og må vi overvinne denne trusselen og skape en renere, tryggere, grønnere verden for alle.

Har du fått med deg debatten om klimaoppropet som støtter skolestreiken? Les mer:

25 kulturpersonligheter og akademikere: Vi støtter skolestreiken. Med dette erklærer vi samfunnspakten for å være brutt.

Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister (H): Ser de selv den antidemokratiske retorikken de bruker?

Ni av oppropets forfattere: Planetens fremtid står på spill. Isaksen avleder en livsviktig debatt

14 av oppropets forfattere: Det er ingenting antidemokratisk ved vårt klimaopprør

Aftenposten mener: Å overkjøre valgte politikere er ingen løsning på klimaproblemet

Lars Kolbeinstveit: Våre barn fortjener et godt klima, men de fortjener også at vi tar vare på demokratiet

Torbjørn Røe Isaksen med nytt svar: Opprøret er nå blitt til et anmodningsvedtak

14 av oppropets forfattere: Nei, Aftenposten, vi ønsker ikke å løse klimaproblemene «på utsiden av de demokratiske kanalene»


Hør podkasten Forklart: Skolestreik for klimaet:


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter