Debatt

Vi la bort Ipaden for godt. Nå er den solgt | Guro Skjelderup

  • Guro Skjelderup

Jeg har regulert iPad-bruk med hard hånd. Allikevel styrte den livet vårt i for stor grad, skriver debattanten. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Jeg er moren mot strømmen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En vanlig søndag i Østmarka:

– Mamma, hvem kan spille først når vi kommer hjem?

Det gjorde vondt. Skikkelig vondt. For jeg ville være her og nå. Sammen med dem.

– Hører dere fuglene? sa jeg. Guttene snakket om Clash of Clans og hørte ikke fuglene. Ei heller ga det mening å stoppe opp for å plukke med seg hvitveisen fra grøftekanten, for vi måtte forte oss hjem.

Jeg har regulert iPad-bruk med hard hånd. Allikevel styrte den livet vårt i for stor grad. For to uker siden la vi den bort for godt. Nå er den solgt.

  • Ny forskning: Skadelig for barn å bruke mobile enheter før leggetid. Dette er konsekvensene når barn og unge får for dårlig søvn

«Mammaen din må være helt gal?»

– Serr? sa en kompis som var på besøk.

– Ja, serr! svarte jeg.

Femteklassingen kom hjem fra skolen i forrige uke og fortalte at en av klassekameratene hans lurte på: «Mammaen din må være helt gal?»

– Dere vil forstå dette en dag, sier jeg til guttene mine. Jeg vil dere skal huske noe annet fra barndommen enn jaget etter å komme hjem til skjermen. Ja, kanskje vil dere til og med takke meg.

– Jeg takker deg allerede

På mandag kveld sa 10-åringen:

– Jeg tror faktisk jeg takker deg allerede! Gutta tilbrakte siste delen av vinterferien med besteforeldrene. De fortalte om lange skiturer, uendelige runder med Ludo og Yatzy, de hadde lest bok og Aftenposten Junior, de hadde slått morfaren sin 30–15 i en tre timer lang hockeymatch på isen i solskinn.

Boller og solbærsaft, røde roser i kinnene.

Barndom!

Poenget er: De gjorde alle disse tingene også før. Men det var akkompagnert av uro og et jag etter skjerm. Aktivitetene som er selve livet, ble nest best. Nest best etter den uorganiske skjermen. Skjermen preget store deler av tiden selv når den ikke var i bruk.

To uker uten har gjort barna mine mer til stede ved middagsbordet. De krangler mindre. De sovner fortere. De kler på seg og går ut for å leke frivillig.
Jeg er moren mot strømmen her, og det satt langt inne å være «hun gale». Men aldri i verden om jeg ser meg tilbake!

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Ipad
  2. Barn og unge