Debatt

Kort sagt, fredag 8. september

  • Aftenpostens debattredaksjon

MDGs økonomiske tenkning, sykehjemsplasser, Stanghelle og sparegrisen, leterefusjonsordnigen og MDGs næringspolitik. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Clemet og MDGs økonomiske tenkning

Kristin Clemet skriver i Aftenposten at De Grønnes «økonomiske tenkning er vanskelig å forstå». La meg oppklare.
Opphavet til De Grønnes vekstkritikk er ikke at vi hater forbruk, eller ikke unner folk deilige goder. Det er tvert imot at vi vil sikre alle et trygt liv med skikkelige levekår også i fremtiden. Derfor er vår grunnholdning at økt livskvalitet er viktigere enn flere ting.

Det Norge og verden trenger, er en reell grønn vekst for å sikre en bærekraftig planet for våre barn og barnebarn. I dag er Norge dårligst i Norden på grønn vekst. Clemets «Samfunnskake» kan gjerne bli større målt i kroner, men ressursforbruket kan ikke fortsette å overstige planetens tåleevne. Fine ord fra Regjeringen hjelper lite, man må forplikte seg til en ressursproduktivitet som er vesentlig raskere enn vekstraten for at regnestykket skal gå opp. Dette er elementær miljøøkonomi.

Det burde være åpenbart for enhver tenker og politiker i det offentlige ordskiftet at vi ikke kan ødelegge jorden vår. Og hvis de ikke vil høre nå, får de heller snu raskt rundt når De Grønne havner på vippen.

Per Espen Stoknes, stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne


Regjeringens grep for nye sykehjemsplasser

Vi sørger for at det bygges flere sykehjemsplasser enn noen gang tidligere. Utfordringen er at byggingen tar tid.

For mange eldre venter for lenge på sykehjemsplass. Derfor trenger vi flere. Vi har tatt grep for å få i gang bygging av flere sykehjemsplasser ute i kommunene. Det er i ferd med å gi resultater. Kommunene planlegger å bygge tre ganger så mange sykehjemsplasser som under forrige regjering. Utfordringen er at det tar tid. Det går inntil fem år fra en kommune søker om tilskudd til bygging av sykehjemsplasser til plassene står ferdig.

Antall sykehjemsplasser i dag er med andre ord ikke et resultat av dagens politikk. Det er et resultat av gårsdagens. Resultatene av vår politikk kommer til å vise seg de neste årene.
Vi har satt av mer penger til bygging og rehabilitering av sykehjemsplasser enn noen regjering før oss. Årets ramme er på mer enn fem milliarder kroner. Tall fra KS viser at kommunene planlegger bygging og modernisering av omtrent 11.000 plasser de neste to årene.

Staten støtter bygging og rehabilitering av sykehjemsplasser gjennom det vi kaller investeringstilskuddet. Tidligere betalte staten 35 prosent av kommunenes utgifter. I 2014 styrket vi ordningen for å få fart på byggingen. Nå tar staten 50 prosent av utgiftene.

Mange kommuner har prioritert rehabilitering av gamle sykehjemsplasser fremfor bygging av nye. Det er ikke godt nok. Vi blir flere eldre og behovet for sykehjemsplasser kommer til å øke i årene som kommer. For å stimulere til bygging av flere nye plasser endrer vi derfor investeringstilskuddet i 2021. Fra da av vil kommunene kun få støtte til bygging av nye sykehjemsplasser.

Jeg er overbevist om at grepene vi har tatt kommer til å gi resultater i form av flere nye sykehjemsplasser i årene som kommer. Hvis de ikke gjør det – skal jeg ta på meg ansvaret. Men jeg tar ansvaret for dagens politikk. Ikke gårsdagens.

Bent Høie, helse- og omsorgsminister (H)


Om Harald Stanghelle og sparegrisen

Aftenpostens redaktør Harald Stanghelle skriver i en kommentar at jeg har bidratt til å gjøre Høyre ugjenkjennelig og fører et sitat fra finansdebatten høsten 2016 som bevis for at Høyre nå er tøylesløst uansvarlige i økonomisk politikk. Sitatet falt ganske riktig under fjorårets finansdebatt i Stortinget, men er i sin abrupte form løsrevet fra sammenhengen. Løsrivelsen var nok også i kildens (Dagens Næringsliv) interesse. Det Stanghelle og kilden ikke tar med seg, er resonnementet som førte frem til mitt sinnsbilde akkurat da. Det var slik:
«La meg også si litt om generasjonsansvaret når det gjelder bruken av oljepenger. Generasjonsansvaret går ikke bare på å spare penger i utenlandske aksjer, handlegater og bygårder. Det betyr også å bruke avkastningen til å investere hjemme når tidene går oss imot, til å skape nye arbeidsplasser for de generasjoner som kommer etter oss. Jeg tror ikke det hjelper å gå andektig i ring – handlingslammet – rundt sparegrisen. Det kommer ikke til å hjelpe de generasjonene som kommer etter oss. De er best hjulpet ved at vi investerer de verdiene vi har i nye arbeidsplasser og særlig når tidene går oss imot på den måten som vi nå har opplevd».

Så kunne jeg lagt til at vi hele tiden har holdt oss innenfor handlingsregelen, trass i motkonjunkturene. Og at vi har prioritert bruk av ressurser i kunnskap, samferdsel og skattereduksjoner som stimulerer til investeringer i norsk næringsliv som skaper nye arbeidsplasser. Det har vært økonomisk ansvarlighet.
Nå snart ett år etter at ordene falt, ser det jo også ut som vår økonomiske politikk har lykkes godt ved at ledigheten faller, veksten øker og nye arbeidsplasser skapes. Høyre er altså fortsatt til å dra godt kjensel på.

Svein Flåtten, finanspolitisk talsmann (H)


Leterefusjonsordningen er ingen subsidie

Frederic Hauge kommer i et innlegg 5. september med flere gale påstander. En av dem er at leterefusjonsordningen for oljeselskapene dreier seg om ulovlig statsstøtte i strid med EØS- avtalen. Dette er feil.

Leterefusjonsordningen er innført for å skape likebehandling mellom etablerte og nye aktører på sokkelen. Siden ordningen ble innført i 2005 har statens nettokontantstrøm fra sokkelen vært 4500 milliarder kroner. Ordningen går ut på at selskapene kan velge om de ønsker å få refundert 78 prosent av letekostnadene eller trekke utgiftene fra i skattegrunnlaget. Den medfører ikke økte kostnader eller redusert skatteinngang for staten. Alternativet ville være at selskaper som ikke har skattbart overskudd fremfører underskuddene med rente, slik at de får fradrag i fremtiden.

Som økonomiprofessor Diderik Lund har uttalt til Norsk klimastiftelse: «De to grunnene til at særskatt med leterefusjon ikke er en subsidie, er at staten kan regne med å tjene på ordningen, og at selskapene ikke oppmuntres til mer aktivitet enn om virksomheten bare hadde vært underlagt vanlig selskapsskatt.»
Leterefusjonen er altså ingen subsidie, og vi står følgelig heller ikke overfor ulovlig statsstøtte.

Terje Søviknes, olje- og energiminister (Frp)

Sosial grønn politikk

Andreas C. Halse hevder at MDGs politikk er usosial. Analysen er en tynn suppe. Halse mener det er usosialt å erstatte oljebransjen med fornybare industriarbeidsplasser. Han ser ikke ut til å forstå at fossil energi er hovedkilden til vår tids største urettferdighet, både mellom fattig og rik i dag og mellom oss og fremtidige generasjoner. Derfor er det sosialt å erstatte oljeutvinning, selv om tømming av oljereservene gir stor gevinst på samfunnsregnskapet på kort sikt.

Halse mener det er usosialt å ville styre samfunnet etter et mål for brutto nasjonal lykke. Det er korrekt at kjøpekraft og lykke henger tett sammen. I den grad kjøpekraft og lykke henger sammen, vil dette naturligvis også gjenspeiles i et slikt mål.

Halse tror at MDG vil holde lønningene ned, og henviser til MDGs forslag om en mer progressiv arbeidsgiveravgift. Han tror tilsynelatende at vi ønsker oss et fast innslagspunkt på lavinntekt. Det stemmer ikke. Vår politikk forutsetter også et fortsatt velorganisert arbeidsliv, et perspektiv som er fraværende i Halses analyse.
Halse fastslår at venstresiden aldri ofrer kampen for sosial utjevning. Men i vår tids viktigste solidaritetsspørsmål – klimakrisen, har venstresiden ofte ofret sine standpunkter, enten gjennom gasskraftutbygginger, konsesjonsrunder på sokkelen eller nye motorveier. Velgerne får vurdere om den innbilte faren for en økning i ulikhet med MDG på vippen er mer overhengende enn den reelle faren for fire nye tapte år i klimapolitikk uten oss.

Eivind Trædal, stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Miljøpartiet De Grønne (MDG)
  3. Økonomisk politikk
  4. Svein Flåtten
  5. Terje Søviknes
  6. Klimapolitikk
  7. Kristin Clemet