Debatt

Mer praksiserfaring for å unngå lærerflukt | Rektor og lærere ved Skøyen skole

  • Se Nederst For Navn På Artikkelforfatterne

Om lærerstudentene får følge undervisningen, elevsamtaler, halvårsvurderinger, foreldremøter, møter med barnevern mm gjennom et helt skoleår, vil overgangen til yrkeshverdagen bli bedre og frafallet fra yrket blant nyutdannede lærere mindre, mener artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto) Gorm Kallestad/ NTB scanpix

Det 5. året i lærerutdanningen bør være et rent praksisår. Med lønn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi viser til kronikk av tre lærerstudenter angående behov for mer praksis i lærerutdanningen:

Les også

«Hei, jeg heter Lina. Jeg er nyutdannet lærer med 100 praksisrelaterte dager og skal nå bli din kontaktlærer i tre år»

I nærmere 20 år har Skøyen skole vært praksisskole. Med veiledning fra våre lærere finner de fleste ut at de har valgt rett yrkesvei. De blir motiverte av praksis - det er lærere de vil bli. Alt vel, så langt …

Lite relevant praksiserfaring

Vi som praksisskole, og våre studenter, ser at praksisperiodene blir for korte og for lite relevante. Studentene kommer i grupper på fire og har en praksislærer. Det blir mye observasjon og for lite direkte trening.

5-årig lærerutdanning ga håp om mer praksis. Ut fra vår erfaring har vi spilt inn til høyskolen og til politisk hold at det 5. året burde vært et rent praksisår.

Da kunne den enkelte student vært tilknyttet en skole og en praksislærer. De ville fått innføring i- og erfaring med årsplanlegging, forståelse for innarbeiding av rutiner, erfaring med kartlegging og testing med oppfølging, utviklingssamtaler, elevsamtaler, halvårsvurderinger, foreldremøter, foreldrekontakt, tverrfaglige møter, møter med barnevern og Pedagogisk-Psykologisk tjeneste.

Etter å ha fulgt skoleårets rytme i tett kontakt med erfarne lærere, ville overgangen til hverdagen bli mer håndterbar og forutsigelig.

Faglig fundament - ingen motsetning til mer praksis

Dette står ikke i motsetning til de nye faglige krav som er vedtatt.

I de fire første årene skal fordypning i basisfagene og pedagogikk gjennomføres. Da med de tradisjonelle praksisukene innbakt. Fordypning i norsk og matematikk må ligge til grunn for alle som skal undervise.

Videre kan den enkelte, som i dag, fordype seg i sine interessefag. Vi må ha lærere som kan sine fag, men vi må også ha lærere som kan klasseledelse, relasjonsbygging og tilpasset opplæring.

Praksis med lønn?

Vi ønsker oss studenter som tar sin master på vår skole. De kan gjøre sitt dypdykk rent faglig (masteroppgave) parallelt med at de tar del i skolehverdagen.

Vi kunne ønske oss en student på hvert trinn. De ville få grundig og veiledet praksis, og trinnet med dets lærere, elever og foresatte ville fått en ekstra ressurs i form av større lærertetthet.

Hva med å lønne dem under praksisåret? Dette er kjent praksis i andre profesjonsstudier.

Velkommen til oss

Det er en sannhet at en for høy andel av nyutdannede lærere velger bort sin profesjon etter få år i skolen. Hvorfor? Vi tror overgangen blir for stor. Vi tror at erfaring i en reell skolehverdag vil kunne endre på denne sørgelige statistikken.

Studenter er velkomne til oss for relevant praksis gjennom et helt år. Å ha studenter på huset holder oss faglig oppdaterte og skjerper kravene til eget arbeid. Det liker vi!

Anne Helga Jarnholt, rektor

Helle Mari Martinsen Ulvang, praksislærer og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Hilde Ødegaard Olsen, kontaktlærer og praksislærer

Marita Aasland, kontaktlærer og praksislærer

Martine Storaas Kristoffersen, kontaktlærer og praksislærer

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Lærere
  3. Skolepolitikk

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Dagens kortinnlegg | torsdag 30. november

  2. DEBATT

    Tre lærerstudenter: «Vi blir kastet ut i jobb helt uforberedt i møte med barn»

  3. DEBATT

    Dagens kortinnlegg| mandag 4. desember

  4. DEBATT

    Læreryrket er først og fremst et omsorgsyrke

  5. NORGE

    Utdanningsforbundet: «At lærerutdanningen nå er på mastergradsnivå, har gjort den mer attraktiv. Det er vi ganske sikre på»

  6. NORGE

    «Veldig mye av det ungene har lært, har de lært gjennom lek, og det slutter ikke selv om de begynner på skolen»