Debatt

Kort sagt, tirsdag 28. august

  • Debattredaksjonen

Flyktningkrise og menneskerettigheter, Theresa May og diabetes, Arbeiderpartiets barnehagepolitikk, og kan SSB prosentregning? Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Flyktningkrisen kan løses uten å avvikle individets rett til beskyttelse

Seniorforsker Morten Bøås i NUPI tar 6. august til orde for å avvikle Flyktningkonvensjonen. Han vil erstatte individets rettigheter med et kollektivt «flyktninginstitutt», som skal avgjøre hvilke land som produserer flyktninger. Flyktninger fra disse landene skal så fordeles globalt – og flyktningkrisen løses.
Uganda tok i 2016–17 imot en drøy million flyktninger. Bøås vil altså fordele dem rundt i verden og mener Norge bør ta imot gamle, syke og foreldreløse barn. Dette er både urealistisk og fullstendig meningsløst. Vi bør i stedet støtte Uganda – og så fordele de få individene som ikke kan beskyttes der som kvoteflyktninger.

For Norges del viser UDIs statistikk at asylsøkere fra hele 23 land hadde en innvilgelsesprosent på mellom 22 og 67 prosent i 2017, altså store individuelle variasjoner. Bøås’ forslag innebærer å ofre individers rett til å søke beskyttelse til fordel for en kollektiv enten/eller-løsning. For enkelte forfulgte journalister og politisk opposisjonelle kan det koste livet. Forslaget er i strid med menneskerettighetenes grunnleggende idé – og feil vei å gå.

Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen


Byråkratisk propp for medisinsk teknologi

Statsminister Theresa May har type 1-diabetes, og da hun tok imot president Donald Trump var en glukosesensor synlig på overarmen. Hun bruker ‘flash’ glukosemåleren FreeStyle Libre for å kontrollere blodsukkeret. I Storbritannia er en refusjonsordning på plass, som i flere andre land. I Norge er det en byråkratisk propp iblandet mangelfull kunnskap hos beslutningstagere, som forhindrer dette.

Personer under 18 år, som er spesialisthelsetjenestens ansvar, ser nå ut til å få dekket kostnadene til den moderne teknologien. Det er svært betenkelig at muligheten ikke også gis til voksne med type 1-diabetes, der flertallet har hatt denne kroniske sykdommen i mange år.
I likhet med Storbritannias statsminister vil mange i Norge ha stor nytte av enklere glukosemålinger i sine aktive liv. Mens finansieringsspørsmålet diskuteres i sneglefart, bør personene som betaler for den nye teknologien av egen lomme få trukket fra utgiftene de ellers ville fått dekket til tradisjonelle målinger. Utgangspunktet kan være tidligere forbruk eller estimatet brukt ved metodevurderingen. Det vil redusere forskjellsbehandlingen som er oppstått i Norge.

Trine B. Haugen, professor i biomedisin


Arbeiderpartiet har den beste barnehagepolitikken

Høyres Saida Begum kritiserer i Aftenposten 17. august byrådet i Oslo for at det mangler 400 barnehagelærere i Oslo. La oss se ting i perspektiv.

Oslo manglet 500 barnehagelærere da Høyre styrte i 2015, og var det fylket som manglet flest barnehagelærere. Bare i år, har et arbeiderpartiledet byråd økt bydelsrammen med 68 millioner til styrket pedagogisk bemanning i barnehagene. Vi skal utrede muligheten for en felles vikarpool, og kartlegge vikarbruk i barnehagene for å heve kompetansen.

Da Høyre tapte valget i 2015 hadde Oslo den laveste barnehagedekningen i landet. 5.500 barn sto utenfor barnehagen. Nå bruker vi eiendomsskatten til å bygge 3000 nye barnehageplasser for å sikre plass til alle.

Høyre har stått imot barnehagesatsingen i Oslo. De har fremmet budsjettforslag som stopper utbyggingen av 3000 barnehageplasser. Bemanningen hadde blitt strupt. Bare i budsjettet for i fjor, foreslo Høyre å kutte barnehagedriften med 81 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til Solberg-regjeringens manglende kompensering av nye bemanningskrav.

Barnehage var en av Arbeiderpartiets viktigste saker i valgkampen i 2015. I dag leverer vi.

Abdullah Alsabeehg, utdanningspolitisk talsperson, Oslo Arbeiderparti og kultur- og utdanningskomiteen, Oslo bystyre


Kan SSB prosentregning?

Kjetil Rolness mener at 9,5 prosent av somaliske kvinner i Norge arbeider heltid. SSB er ikke enige. I et noe forvirrende innlegg i Aftenposten 24. august, forteller Tonje Køber og Torstein Bye fra SSB at av totalt 11.007 kvinnelige somalier er det 2707 som er sysselsatte og 1047 heltidsansatte.

Det er vel rimelig å anta at de heltidsansatte er medregnet i de sysselsatte, slik at det blir 1660 som ikke er heltidsansatte. Hvis jeg dividerer disse tallene på antall kvinnelige somaliere får jeg at 9,5 prosent av somaliske kviner i Norge er heltidsansatte, 15,1 prosent er sysselsatt men ikke heltidsansatt, og at det ganske riktig, slik SSB også mener, totalt 24,6 prosent er sysselsatt med ett eller annet utenfor hjemmet.
Jeg har litt problemer med å forstå hvorfor SSB mener at Rolness regner feil, men jeg er jo bare en skarve fysiker som har jobbet med tall i litt over 50 år, så SSBs argumentasjon i deres innlegg ligger nok litt for høyt for meg.

Odd Busmundrud, pensjonert forsker

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Migrantkrisen i Europa
  3. Menneskerettigheter
  4. Bemanning
  5. Barnehagedekning

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november