Denne måneden vedtok Stortinget et nasjonalt forbud mot å bruke ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler og høyere utdanning.
Det er uklart hvor mange norske kvinner som går med nikab eller burka, men ifølge anslag fra tenketanken Minotenk ligger tallet mellom 50 og 100 kvinner. Forbudet omfatter altså et lite antall, men for dem det gjelder innebærer det store konsekvenser.
Burka vs. ytringsfrihet
Flere høyreorienterte politikere og debattanter har den siste tiden kommet med krass kritikk mot innvandring og Islam. Enkelte ganger har utsagnene vært hatefulle og lite hensiktsmessige.
Slike synspunkter er tillatt som følge av ytringsfriheten. Men hvordan kan man nekte kvinner å kle seg i burka når man kan kreve rett til ytringsfrihet i forbindelse med rasistiske utsagn?
En del av det liberale Norge
Retten til å kle seg som man vil handler om frihet, og denne friheten bør være en del av det demokratiske og liberale Norge. Hvorfor er dette uforenelig med norske verdier?
Forbudet mot nikab og burka gjelder hovedsakelig i undervisningssituasjoner, men det er unødvendig å bruke tid og krefter på et forbud som strengt tatt ikke er et problem. Statsrådene bør heller bruke tid og ressurser på effektive tiltak mot segregering fremfor å føre en symbolpolitikk som kun fører til splittelser.
Respektløst overfor muslimske kvinner
Forbudet er direkte respektløst overfor muslimske kvinner og deres rettigheter. Å frata dem retten til å kle seg som de vil og samtidig mene at de er undertrykt av religiøse normer, er et paradoks i seg selv.
Vi kan ikke integrere innvandrerkvinner gjennom å kontrollere og regulere deres liv, enten det er gjennom forbud eller forventninger. Et trygt og inkluderende samfunn innebærer først og fremst respekt for hverandres ulikheter, identitetsmarkører og verdier.