Debatt

Hvordan teller vi ofre for krig og vold? | Øyvind Østerud

  • Øyvind Østerud
    professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo

«Deres krig – våre døde». Protester mot en ny lov som tillater bruk av militærmakt mot kriminalitet i er festet til gjerdet som omgir presidentboligen i Mexico City. Bildet er tatt 17. desember. Foto: Ginnette Riquelme / Reuters / NTB Scanpix

Det er ingen objektive svar på hvor grensen går mellom drap i ‘væpnet konflikt’ og andre typer drap.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I min Uviten-artikkel 15. januar gjenga jeg tall som sa at Mexico hadde nest flest antall drepte i væpnet konflikt i 2016. Jeg sa også at latinamerikanske storbyer lå på topp i voldsofre.

Mitt poeng

Poenget var at antall voldsofre var svært høyt i deler av verden der det formelt ikke var krig. I Aftenposten 22. januar har Joakim Hertzberg Ulstein lest meg feil. Jeg sier ikke at flere blir drept i byer enn på landet, men at voldsnivået er høyt i en bestemt type byer i bestemte deler av verden. Jeg sier heller ikke at volden i Mexico først og fremst er urban.

Øyvind Østerud Foto: Universitetet i Oslo

Virkeligheten bak tallene

I Aftenposten 19. januar hevder Siri Aas Rustad at min kilde (IISS) tøyer definisjonen av ‘væpnet konflikt’ for langt. Hun sier at konfliktdataprogrammet i Uppsala (UCDP) har de fritt tilgjengelige dataene som bør benyttes.

Fritt tilgjengelige data er en fordel, men det kan likevel gi begrenset innsikt i virkeligheten bak tallene.

Det er ingen objektive svar på hvor grensen går mellom drap i ‘væpnet konflikt’ og andre typer drap.

Tall for antall drepte i krig, borgerkrig, væpnet konflikt mellom ikke-statlige aktører, massakre og drap kommer ikke til databankene i klart avgrensede kategorier. De som koder råmaterialet, kategoriserer hendelsene mer og mindre skjønnsmessig. Noen steder er dette rimelig enkelt; andre steder er det komplisert og dermed mer vilkårlig.

Innfløkt og uoversiktlig

I Mellom- og Sør-Amerika er den organiserte volden innfløkt og uoversiktlig. Det er kamp mellom væpnede grupper, kamp mot statsetater og med statsetater i uklare og skiftende roller. Drap og forsvinninger blir tildekket med skremsler. Drap forblir ofte uoppklart. Det kan være represalier, terrorhandlinger og henrettelser uten identifiserte gjerningsmenn.

Når dette skal kodes, kan en velge høye tall for hva som er «væpnet konflikt», slik IISS gjør, eller lavere tall, slik UCDP gjør. Ingen har fasitsvaret. Jeg ville vise størrelsesforholdet mellom voldssituasjonen i ulike områder – land i krig og land med «hverken krig eller fred».

Ingen ubestridelig sannhet

Hvor pålitelig er informasjonen på feltet? En kilde, nyhetsrapporteringer, kan gi et skjevt bilde – skjevere når volden er spredt enn når den er konsentrert i regulære slag.

Annen statistisk informasjon er også upålitelig. Det er ikke slik at en bestemt datasentral gir en ubestridelig sannhet. Det er mulig at tallene for Mexico er for lave, fordi narkokartellene har slått ned på myndighetsorganer og journalister som rapporterer voldelige hendelser.

Det UCDP og de andre databankene gjør når informasjonen spriker, er å sammenholde høyeste beregning med laveste og velge noe midt imellom – såkalt best estimate. Det er en gjetning, men sånn må det være.

Områder med særlig usikre data

I mange utilgjengelige områder er dataene særlig usikre. Det gjelder volden i østlige deler av DR Kongo, det gjelder Darfur i Sudan, det gjelder Xinjiang-provinsen i det nordvestlige Kina, og det gjelder fjerne jungelstrøk i Latin-Amerika og andre deler av verden.

I noen sammenhenger er databankenes informasjon for tynn og kategoriene for grove. For noen år siden sank antall voldsofre i Sør-Afrika markert fra ett år til det neste. Gikk volden ned? Politikamrene var blitt pålagt en høyere oppklaringsprosent. Det førte til at færre hendelser ble registrert. Slik fikk politiet oppklaringsprosenten opp.

Ingen av de store databasene på dette feltet er uten problemer, særlig i vurdering av situasjonen i konkrete tilfeller, i enkeltland og -regioner.

Ulike voldsformer

De store databasene, som den amerikanske Correlates of War og Uppsala-basen UCDP, har gjort systematisk forskning mulig på et langt bedre grunnlag enn før.

Kategoriene må være standardiserte når analysene skal dekke væpnet konflikt med sammenlignbare data på tvers av tid og sted. De standardiserte kategorier kan komme til kort der hvor ulike voldsformer er flettet inn i hverandre og det er en stor gråsone mellom dem. Da er mer intensive studier nødvendig.

Forskning med statistisk materiale fra de store databankene bør få frem usikkerhetene der hvor grunnmaterialet er usikkert og kategoriseringen av informasjon vanskelig.

En fotnote ville gjort seg

Hva med tallene fra den kilden jeg brukte?

Hvis vi holder oss til den volden som er uttrykk for eller relatert til «væpnet konflikt», gir IISS trolig for høyt tall. Tallet 23.000 voldsofre i Mexico i 2016 er snarere det totale antall voldsofre, der en betydelig andel er knyttet til den organiserte kriminaliteten. Nøyaktig hvor stor andel, blir ren gjetning. En fotnote om dette ville ha gjort seg.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Internasjonal politikk
  2. Mexico
  3. Krig