Debatt

Y-blokken eller Arne Garborgs plass?

  • Ulf Grønvold
    Tidl. brukerkoordinator for Nasjonalmuseets nybygg

Heller enn å redde Y-blokken, bør Riksantikvaren få fjernet Høyblokkens to øverste etasjer og gi oss tilbake dens opprinnelige profil, skriver artikkelforfatteren. Foto: Tor G. Stenersen

Y-blokken ble presset inn i et bymiljø hvor det ikke var plass til den. Derfor er Y-blokken et overgrep.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Erling Viksjø ønsket å lindre konflikten mellom Trefoldighetskirke og Deichman,» skriver professor Einar Dahle i Aftenposten 5. desember.

Det er et ekko av Viksjøs begrunnelse i Byggekunst i 1959 da han ville «skape orden i et kaotisk bybilde». Slik arkitektretorikk er umulig å ta på alvor.

Ulf Grønvold. Foto: Rolf Øhman

Er det konflikt og kaos når en nygotisk kuppelkirke ligger ved siden av et klassisistisk bibliotek? Må det foretas kirurgiske inngrep for å forhindre at bygninger i ulike stilarter sees sammen?

Et overgrep

Det er ikke tvil om at Y-blokken har arkitektoniske kvaliteter, men dens frie form er problematisk.

Viksjøs forelskelse i den sprikende bygningsformen gjorde at Y-blokken ble presset inn i et bymiljø hvor det ikke var plass til den. Derfor er Y-blokken et overgrep.

Omtrent samtidig ble det digre UNESCO-hovedkvarteret bygd i Paris. Det har en tilsvarende form, men der er kvartalene store og den delen av Paris flat. I Oslo manglet en tomt til Y-blokken. Så fikk vi lokket, og Viksjø måtte finne opp det tullete behovet for å skille Trefoldighetskirken og Deichman.

Et resultat ble et ubehagelige byrom foran Deichman med avvisende kontorfasader, et krumt hjørne og et nødvendig hull for brannstasjonen.

Før lokket kom var Arne Garborgs plass et pusterom i byen, en lysning som tilhørte den kubiske hovedbrannstasjonen. Nå har den både mistet sin tydelighet i bybilde og blitt puslete uten visuell kontakt med de seks utrykningsportene nedenunder.

En høyde hvor bygninger fikk være synlig

Dessuten tapte byen en viktig del av sin topografi.

«Hammersborgs skjønne Beliggenhed er ikke nok erkjent», fremholdt slottsarkitekt Linstow i 1838 og foreslo at en ny sognekirke burde oppføres der. Slik fikk Trefoldighetskirken sin plassering.

Høydedraget ble omtalt som vårt Akropolis, og det var forslag om å bygge stortingsbygning der eller byens rådhus. I stedet ble det bibliotek og svenskekirke. Og dermed ble Hammerborg opprettholdt som en høyde hvor viktige offentlige bygninger fikk være synlig.

De foreliggende planene tyder på en massiv regjeringsbebyggelse langs Grubbegata. Kanskje vil Høyblokkens baksiden delvis bli bygget sammen med den nye bygningsmassen. Dette er i sterk kontrast til Erling Viksjøs skisse fra 1959 der Høyblokken og Y-blokken vises som to frittliggende figurer satt ut på et sammenhengende åpent, flatt dekke; en modernistiske bebyggelsesidé som ikke vil overleve den prosessen vi nå står foran.

Gjenvinne Hammersborg

Men vi vil trenge pusterom som gjør at vi orker det gigantiske regjeringskvartalet som nå trolig kommer. Og da bør vi ofre det vakre overgrepet som Y-blokken er og fjerne det plagsomme lokket. Dermed blir det mulig å få tilbake Arne Garborgs plass og gjenvinne Hammersborg som et av byens viktige høydedrag.

Kjetil Rolness har gått inn for at biltrafikken i Ring 1 flyttes ned i en tunell, og han har rett.

Heller enn å redde Y-blokken, bør Riksantikvaren få fjernet Høyblokkens to øverste etasjer og gi oss tilbake dens opprinnelige profil. Det er det Viksjø-verket som fortjener å bli reddet.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les også:

Lars Martin Mediaas, Oslo Arbeiderparti:

Les også

- Arkitekter som vil bevare Y-blokken, må skape en visjon for området som byens befolkning kan dele

Aftenpostens kommentator Torstein Hvattum:

  1. Les også

    Gi Y-blokken en ny sjanse

Les mer om

  1. Debatt
  2. Arkitektur
  3. Byutvikling

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Staten skaper et nytt, nitrist byrom i Oslo

  2. KRONIKK

    Hvordan ville et nytt regjeringskvartal se ut hvis «bevaringsutvikleren» fikk slippe til? | Erik Fenstad Langdalen

  3. KOMMENTAR

    Farvel Picasso, her kommer et trygt og grønt regjeringskvartal

  4. DEBATT

    Rivingen av Y-blokken skaper nye muligheter for Oslo

  5. KOMMENTAR

    Kjetil Rolness om Y-blokken: Fra oven er selv det menneskefiendtlige vakkert

  6. OSLOBY

    Foreslår oppsiktsvekkende kompromiss: Riksantikvaren vil kappe venstrearmen av Y-blokken