Byplanlegging i utopienes verden | Tore Omholt

  • Tore Omholt
    Senter for Retail and Place Management
Røa er ett av boligområdene Byrådet har foreslått å fortette.

Et hovedmål med all politisk styrt by- og stedsutvikling må være å sikre kollektiv oppslutning om planene og demokratisk medvirkning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I høringsutkastet til byplan for perioden 2015–2040 har byrådet i Oslo lansert målsettinger og strategier for å gjøre Oslo til en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Dette er vakre, men i stor grad utopiske mål hvis vi ser nærmere på byrådets planer.

I 2040 er vi antagelig nesten 900.000 mennesker i Oslo og halvannen million i Oslo og Akershus, men hvorvidt denne befolkningsøkningen er økonomisk og sosialt bærekraftig eller ønskelig, diskuteres ikke.

Les også

Planer om fortetting får det til å koke på vestkanten

Nullutslippsby

I 2040 forventes Oslo også å være en nullutslippsby uten klimagasser. Det er derfor planlagt store kollektivinvesteringer og en kraftig utbygging av sykkelveinettet for å sikre god nok kapasitet til å frakte folk. Men å forvente at 25 prosent av alle reiser skal foregå på sykkel, er etter vårt syn en temmelig utopisk tanke.

I høringsutkastet ses det bort fra at innen 2040 vil sannsynligvis de fleste biler være elektrisk drevet, og nullutslipp tilnærmet sikret uten en monoman satsing på sykkelbruk.

Det kommer ikke som noen overraskelse at den betingelsesløse befolkningsveksten det legges opp til, vil kreve omfattende boligbygging og fortetting, blant annet i en rekke områder med småhusbebyggelse, for å oppnå nullutslippsbyen.

Røa/Hovseter

Et eksempel som nevnes er Røa/Hovseter, men man har da tydeligvis ikke fått med seg at de fleste funksjoner på Røa/Hovseter er innen gangavstand i dag, og det er lite å oppnå med hensyn til utslipp.

Les også

Fem ting du bør vite om kommuneplanen i Oslo

Fortetting av slike områder betyr ikke noe annet enn større innslag av høyhusbebyggelse, med et prisnivå de færreste har råd til. Det fører til en standardisering av husholdningsstrukturen, mindre etterspørsel etter en rekke varer og tjenester, og dermed også lokalsamfunn med mindre variasjon og vitalitet.

Demokratisk medvirkning

La oss bemerke at bruk av utopier og lite realistiske visjoner ikke er noe dårlig utgangspunkt for byplanlegging, hvis man nytter disse til å klarlegge mulige motsetninger og konflikter, og deretter reviderer planleggingsgrunnlaget, basert på demokratisk medvirkning for å sikre kollektiv oppslutning om planene.

Stedsutvikling som skaper variasjon og vitalitet kjennetegnes ved:

  • Bevaring av eldre bygningsmasse og variasjon for å skape varierte og vitale knutepunktsentre.
  • Gradvis utvikling av ulike punkter og steder over tid for å unngå den form for hastverksurbanisme som preger dagens byutvikling, hvor hovedansvaret overlates private utbyggere.
  • Fleksibilitet og midlertidige løsninger.
  • Reell medvirkning og utnyttelse av lokal kompetanse.

Et hovedmål med all politisk styrt by- og stedsutvikling må være å sikre kollektiv oppslutning om planene og demokratisk medvirkning. Planleggingsprosessen vi har i dag tilfredsstiller ingen av disse kravene og gir begrensede muligheter for påvirkning, først og fremst fordi man overhodet ikke presenteres for realistiske alternativer, men forelegges en utopisk plan. Planen mangler legitimitet, og er i stor grad et uttrykk for private, politiske interesser.

Tore Omholt har hatt ansvaret for Handelshøyskolen BI's kurstilbud i strategisk ledelse, stedsutvikling og senterledelse. Han har i dag sitt eget konsulentfirma.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.