Debatt

Nato-utvidelse: En myte forblir en myte

  • Kjell Dragnes
    Aftenpostens tidligere utenriksredaktør og Moskva-korrespondent
At et hypotetisk spørsmål var et løfte, er og forblir en myte, skriver Kjell Dragnes.

«Ikke en tomme», «not one inch», er blitt tolket som et løfte og utvidelse av Nato som et løftebrudd. Løftet ble aldri gitt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Erik Keiserud mener jeg er spydig når jeg mener at Mikhail Gorbatsjov står mer til troende enn professor Ola Tunander om hva som skjedde under forhandlingene om Øst-Tyskland i 1990 (Aftenposten 26. april).

Hvis det er spydig å tro på erklæringene fra en som var til stede og var helt sentral i drøftelsene, så gjerne det. Hvis det er spydig å påpeke, slik også Keiserud gjør, at det ikke finnes noen folkerettslig bindende avtale om at Nato ikke skulle utvides østover, så gjerne det.

For det finnes ingen slik avtale.

Det som finnes, er en avtale som sier at et samlet Tyskland måtte redusere sine væpnede styrker, ikke ha atom-, kjemiske og biologiske våpen, og at det ikke skulle være Nato-tropper i det tidligere DDR, altså Øst-Tyskland.

Denne avtalen gjelder fortsatt og er overholdt.

Kontekst og kronologi

Det er to viktige begreper her: kontekst (sammenheng) og kronologi (tidsfølge).

Konteksten er at det var samling av Tyskland og status for DDR som ble diskutert i de såkalte 4+2-forhandlingene, der de fire okkupasjonsmaktene, Vest-Tyskland og Øst-Tyskland deltok. Og i de mange tosidige drøftelsene som også fant sted.

Det er i denne sammenhengen de hypotetiske spørsmålet fra USAs utenriksminister James Baker falt, først i en samtale med utenriksminister Eduard Sjevardnadze, deretter med president Mikhail Gorbatsjov. Datoen er 9. februar 1990. «Ville du foretrekke å se et forent Tyskland utenfor Nato, selvstendig og uten amerikanske styrker, eller ville du foretrekke et forent Tyskland knyttet til Nato, med forsikringer om at Natos jurisdiksjon ikke vil bevege seg en tomme østover fra sin nåværende posisjon?»

Konteksten er åpenbar, man diskuterte Øst-Tyskland. Det har også Gorbatsjov fastslått ved en rekke anledninger. Som han selv sier: Sovjetunionen eksisterte på det tidspunktet, det gjorde også Warszawapakten.

Det var utenkelig å drøfte en eventuell Nato-utvidelse til sovjetisk territorium og de andre landene i Øst-Europa.

En slik diskusjon kom mye senere, etter at Sovjet var gått i oppløsning. Det er kronologien.

Løftet ble aldri gitt

«Ikke en tomme», «not one inch», er blitt tolket, ikke minst av Russlands president Vladimir Putin, som et løfte og utvidelse av Nato som et løftebrudd. Han bruker det som argument for en brutal invasjon i et naboland.

Løftet ble aldri gitt. Det ble heller ikke nedfelt i noen avtale.

At det kom mange utspill og var ulike meninger om Tysklands samling i 1990-91, er helt klart. Samtalene mellom Gorbatsjov var ingen myte, de var reelle.

Men at et hypotetisk spørsmål var et løfte, er og forblir en myte. Det viser alle referater fra samtalene.

Nato var ikke med i drøftelsene. Og et enkeltmedlem av Nato, selv et så viktig som USA, kan ikke gi garantier for ikke-utvidelse. Det fastslår Atlanterhavspakten.

Jeg tror vi heller skal konsentrere oss om en brutal invasjon i Europa i 2022 fra et autokratisk, diktatorisk regime, enten vi er historikere, advokater, professorer eller bare en journalist.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Nato