Debatt

Kort sagt, tirsdag 3. mai

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Inntaksmodellen for videregående skole i Oslo. E18 i Asker. Småhusplanen. Høyre som «interesseparti». Fagarbeidere vs. mastergrader. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Liten støtte for loddtrekning

I et debattinnlegg i Aftenposten 26. april mener SSB-forsker Lars J. Kirkebøen at en inntaksmodell som er basert på loddtrekning, er en bedre løsning for å få mer varierte elevgrupper på alle videregående skoler. Det er det liten støtte for.

Inntaksutvalget som leverte sin rapport i 2020, vurderte loddtrekning grundig, men anbefalte byrådet å gå videre med andre modeller. Vi ønsker en ny inntaksordning for å motvirke segregering og økte forskjeller, og for at flere elever skal ha mulighet til å komme inn på alle skoler i Oslo.

Blandingsmodellen er den modellen som i størst mulig grad ivaretar valgfrihet for elevene i Oslo. På sikt vil den bidra til en mer mangfoldig elevsammensetning på skolene våre. Det er nok grunnen til at modellen av mange også blir omtalt som «mulighetsmodellen». Oslo-skolen har vært preget av sterk konkurranse og økende segregering over mange år. Nå trenger elevene en ny modell, ikke flere utredninger.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), byråd for oppvekst og kunnskap, Oslo


Byutvikling med E18 under Asker

Hva skjer med ny E18 til Asker? spør Solveig Aaen, Cathrin Janøy, Bjarne Rostad og Jens Måge i MDGs E18-utvalg Asker og Drammen i Aftenposten 22. april. Svarene de gir, forvirrer. Innlegget ser ut til å blande sammen tall og fakta for E18-parsellene i Asker og de to etappene i Bærum.

MDG støtter at E18 legges i tunnel under Asker sentrum. Det er bra. Tunnelen vil gi Asker den byutviklingen som Oslo og Drammen har fått, med mindre støy og mer fotgjenger- og sykkelvennlighet i nytt, menneskevennlig bysentrum.

Motorvei i tunnel under Asker sentrum vil frigjøre store arealer til byutvikling. Asker har i dag en av de travleste togstasjonene i landet, og togkapasiteten vil øke betydelig det neste tiåret. Men videre vekst i kollektivtrafikken fra boligområdene i Asker hemmes av at bussen står i kø inn til Asker sentrum. Nytt lokalveisystem, kollektivfelt, en bussvei og en ny kollektivterminal vil løse mange av disse problemene.

Løsningen for E18 som nå er vedtatt, bidrar også til å bedre forholdene for gående og syklende i et fremtidig større Asker sentrum.

E18-konseptet som ble vedtatt i 2016, er ikke perfekt. Det har MDG helt rett i. Det må bygges en tunnel fra Røykenveien ut på E18 som kan frigjøre deler av dagens Røykenvei til en kollektivgate. Dessuten må vi fortsette å utfordre kravene til omfang på lokalveisystemet.

E18 under Asker sentrum vil bidra til en grønn utvikling av Stor-Oslo. Prosjektet bør støttes og videreutvikles basert på kunnskap, ikke misforståelser.

Njål Vikdal (V), Asker, Elisabeth Holter-Schøyen (V), Asker, Solveig Schytz (V), Viken


Strengere småhusplan reduserer «grønne klasseskiller»

Fire forskere fra Norsk institutt for naturforskning skrev torsdag en kronikk i Aftenposten om at folk i Oslo mangler nære grøntområder. Den har mange gode poenger, men har havnet i helt feil debatt.

Forskerne skaper et inntrykk av at en strengere småhusplan fører til sterkere «grønne klasseskiller» i Oslo. Men mer grønt i småhusområdene betyr ikke at det blir færre grøntarealer andre steder i byen. Det omfattes av andre planer enn småhusplanen.

I småhusområdene har mange sett hageflekk for hageflekk og hus for hus bli jevnet med jorden. Det blir gravd ut en stor parkeringskjeller og plassert fem-seks «eneboliger» tett i tett. Dette er ikke den type fortetting vi ønsker oss. Ikke utjevner det sosiale forskjeller, og det gir mye mindre grønt i byen.

Faktisk viser grøntregnskapet at det er i småhusområdene vi mister mest grøntarealer.

Det er uheldig både for de som bor der, men også for alle Osloborgere, kommende generasjoner og biologisk mangfold. Grøntregnskapet viser også at det er blitt mer grønt i indre by og i de nye utviklingsområdene hvor vi regulerer inn store grøntarealer. Men vi må også ta vare på de grønne kvalitetene i småhusområdene.

Kronikkforfatterne har rett i at det er områder i byen hvor vi trenger mer grønt, og at vi må gjøre noe med luftforurensningen. Men løser vi det problemet ved å bygge ned småhusområdene? Nei. Vi jobber målrettet med områdeløft i 12 ulike delbydeler i Groruddalen, Tøyen/Grønland og Oslo sør. Akkurat nå jobber vi med nye parker i alle disse områdene. Samtidig vil vi ta vare på småhusområdene.

Den største kilden til luftforurensing er biltrafikken. Derfor må de statlige motorveiene nedgraderes til trivelige bygater med lavere fartsgrense slik at beboerne på Sletteløkka og langs Trondheimsveien slipper støy og luftforurensing. Slik reduserer vi grønne klasseskiller.

Hanna E. Marcussen (MDG), byråd for byutvikling, Oslo kommune


Er Høyre et interesseparti?

Hva betyr det at Høyre har fått ny ledelse, spurte jeg i en kronikk i Aftenposten i påsken. Jeg er glad for at Unge Høyre-lederen Ola Svenneby engasjerer seg i debatten om partiets konfliktlinjer. Er det en motsetning mellom å være et interesseparti for de rikeste og et bredere folkeparti?

«Dersom Agenda-lederen oppriktig tror at Høyre er et parti for rikfolk, trenger han en realitetsorientering», skriver Svenneby, som selv har sagt om formuesskatten: «Vi har sittet i regjering i åtte år, og vi har lovet å fjerne den, men har ikke gjort det. Så virker det som det har gått litt sport i det og blitt en del av partiets identitet.»

Det er jo nettopp et eksempel på hvordan denne konflikten spiller seg ut. Siden tidenes morgen har politikk handlet om samarbeid, men har det ikke også handlet om interesser?

Høyre er partiet som får klart mest penger fra private. Av de 20 største bidragene Høyre sentralt fikk forrige valgkamp, var 18 fra selskaper og personer basert i Oslo (samt ett fra Monaco og ett fra Bærum). Stein Erik Hagen ga 3,5 millioner, samt en ekstra million på tampen.

Å stemme Høyre er dobbelt så populært blant den rikeste tiendedelen som blant dem med lave og middels høye inntekter. Sentrum-venstre-partiene er derimot underrepresentert blant de rikeste. Det ble dyrere å være fagorganisert da Høyre styrte, nå dobles fagforeningsfradraget.

Er partier bare idéklubber, eller ønsker de makt? Står de i et spenn mellom kjernevelgere og andre velgere? Dette er grunnleggende spørsmål det ville vært bra hvis norsk høyreside vil ha en åpen meningsutveksling om.

Trygve Svensson, daglig leder, Tankesmien Agenda


Norge mangler fagarbeidere, ikke mastergrader

Nå er det fulle hus og god stemning på Statholdergaarden. Dessverre er det en stor mørk sky på himmelen, nemlig bemanning.

Vår bransje sliter enormt med å finne kvalifisert personell. Situasjonen blir ikke noe bedre av at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse driver en storstilt vervekampanje blant folk med fagbrev.

I vinter mottok jeg to brev som påminnet meg om fristen for å søke høyere utdannelse. Her ble jeg fortalt at arbeidslivet hadde et stort behov for mennesker med høyere utdanning. Jeg stusset såpass over de merkelige brevene at jeg tok det opp med en kollega. Hun hadde også mottatt brevene, men i hennes tilfelle ble det lovet en potensiell «bonus» på 25.000 kroner pr. semester!

Vi opplever det som helt absurd at vi som velfungerende skattebetalere skal bli minnet om at vi egentlig burde si opp jobben vår for å ta høyere utdanning. Mener virkelig direktoratet at samfunnet er tjent med at jeg skal si opp jobben som restaurantsjef for å følge drømmen om å ta en mastergrad i litteraturvitenskap?

AS Norge trenger fagarbeidere, ikke flere folk med mastergrad.

Edvard Skramstad, faglært servitør og restaurantsjef på Statholdergaarden

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt