Debatt

Roboter kan løse matvarekrisen | Pål Johan From

  • Artikkelforfatteren Er Leder Av Forskningsgruppen For Robotteknikk Ved Nmbu

OPT_f657c3f6-4c74-564e-9c1f-948469dc7b05_doc6oekk7byzqu1nfm0ilck-L7lPLtunGJ.jpg

Vi kan ikke gå vekk fra et industrielt landbruk, men vi kan heller ikke fortsette i samme spor.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 28. januar skrev kollega Birger Svihus fra NMBU en artikkel om industrilandbruketog hvor viktig industrialiseringen har vært for verdens matproduksjon. Store maskiner, genteknologi og utstrakt bruk av plantevernmidler har stått sentralt i denne utviklingen.

Dette står i sterk kontrast til økologisk landbruk. Han får da også som forventet kraftig motbør fra tilhengerne av økologisk landbruk, blant annet i Regine Andersens innlegg noen dager senere i samme avis.

Industrilandbruket ødelegger jorden

Svihus mener at et industrielt landbruk er helt nødvendig for å kunne brødfø en sterkt voksende befolkning. Han har selvfølgelig helt rett. Andersen mener på sin side at industrilandbruket ødelegger jorden og det biologiske mangfoldet og ikke er bærekraftig i det lange løp. Hun har selvfølgelig også helt rett.

Men ingen av dem har løsningen på den situasjonen vi reelt sett står oppe i. Vi kan ikke gå vekk fra et industrielt landbruk, men vi kan heller ikke fortsette i samme spor.

Dagens løsninger er ikke bærekraftige

Dagens produksjonssystemer, med stadig større og tyngre traktorer og utstrakt bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, har vært vesentlig for å øke jordens matproduksjon. Problemet er at vi nå for første gang står ovenfor utfordringer som ikke kan løses ved å skalere opp størrelsen på maskineriet og øke bruken av innsatsmidler enda en gang.

Svaret er ny teknologi gjennom den fjerde industrielle revolusjon.

Dagens løsninger er ikke bærekraftige. Å fortsette denne produksjonsøkningen med de samme metodene vil ikke jorden tåle. Samtidig må vi nyttiggjøre oss av disse metodene om vi skal klare å produsere nok mat.

Kunstig intelligens og big data

Så hvordan skal vi da produsere nok mat i fremtiden? Svaret er ny teknologi gjennom den fjerde industrielle revolusjon. Vi må anvende robotteknikk, kunstig intelligens, big data og avansert billedbehandling i jordbruket for å øke presisjonen og effektiviteten.

Det er en fantastisk mulighet at dette nødvendige skiftet i landbruket, med høyere krav til produksjon og bærekraftig drift, sammenfaller med den fjerde industrielle revolusjon. Dette gjør at vi kan introdusere fundamentalt nye systemer i landbruket.

Lette roboter ødelegger ikke jorden

Ett eksempel er robotisering. Små og lette roboter ødelegger ikke jorden og kan operere under vanskeligere forhold enn tunge traktorer. I tillegg vil kombinasjonen av robotisering og big data gjøre at vi kan gi presis målrettet behandling av planter og vekster.

Dette vil føre til en ekstrem reduksjon i bruken av plantevernmidler og gjødsel, samtidig som det vil gi bedre avling, effektivisere bekjempelse av sykdom, og gi bedre og sunnere mat ut til forbrukeren.

Ny og innovativ teknologi

Vi står nå ovenfor en teknologisk revolusjon som gir oss muligheten til å takle disse problemene. Samtidig må vi ta inn over oss at utviklingen ikke vil skje av seg selv. Fremtidens matproduksjon må være både industriell og bærekraftig, og det kan kun oppnås ved å ta i bruk ny og innovativ teknologi. Staten, næringslivet, landbruket, forskningsmiljøer og finansielle aktører må gå sammen om vi skal få dette til.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Interessert i matproduksjon? Her er flere artikler:

Les også

  1. Med jevne mellomrom trakasseres tilhengere av giftfri mat- og drikkeproduksjon offentlig

  2. Ja til mer bondevett

  3. Maten er tryggere enn den noensinne har vært | Birger Svihus

  4. Vi har ikke tid til å vente på en «superplante». GMO må ikke bli en politisk sovepute | Aina Bartmann

  5. Søker bybonde til sæter på Sørenga

  6. Flere vil bli bønder i by'n

Les mer om

  1. Debatt
  2. Næringsmiddelindustrien
  3. Økologi
  4. Teknologi
  5. Landbruk