Regjeringen bør beklage behandlingen surrogatibarna og deres foreldre fikk i 2011
Det haster å gi surrogatbarna den verdigheten de fortjener.
I Aftenposten Si ;D onsdag 15. juni skriver 15 år gamle Selma Jenvin-Steinsvåg om sine erfaringer som surrogatbarn og juridisk foreldreløs i Norge i åtte år.
Det gjør vondt å høre om barn og familier som ikke er blitt møtt med forståelse, men som har måttet kjempe en hard og lang kamp mot myndighetene.
Geir Kvarme, som skrev et debattinnlegg dagen etter i samme avis, kan fortelle om lignende historier fra foreldreperspektivet. Det har gjort inntrykk på oss, og det burde gjøre inntrykk på flere.
Håper dette er starten
Under den rødgrønne regjeringen i 2011 oppløste norske myndigheter flere familier juridisk, fordi de hadde barn født av en surrogatmor i utlandet.
Deres måte å få barn på var ikke ulovlig, men enkelte så nok på dette som moralsk feil. Det er ikke et holdbart argument. Det må de som styrte da, ta ansvar for.
I dag må en forelder som oftest søke om stebarnsadopsjon hvis et par har fått barn via en surrogatmor. Da må man i utgangspunktet ha oppfostret et barn i minst fem år først. Men dette henger ikke på greip, for som Selma skriver: Hun har aldri hatt en mor, hun har alltid hatt to fedre som er likeverdige. Det er sånn det bør være.
Vi ønsker å rose Selma og Geir for deres åpenhet, og vi håper dette kan være starten på en viktig debatt om hvordan vi lar folk leve verdige liv i tråd med sine egne prinsipper og overbevisninger.
Hvordan skal det reguleres?
Som eneste parti på Stortinget mener vi at Norge bør tillate surrogati. Tiden er inne for å anerkjenne alle barn og foreldre som er resultater av en måte å få barn på som ikke nødvendigvis følger normen.
For Selma har selvfølgelig helt rett: Det kan ikke være feil at så ønskede barn skal komme til verden.
Hvilken rett har staten til å gripe inn i en så personlig sak for flere familier, spesielt der foreldrene er av samme kjønn? Det hører ikke hjemme i 2022.
Neste steg i prosessen er hvordan surrogati skal reguleres. Vi mener at utgangspunktet bør være frivillighet. Lovlig surrogati av altruistiske hensyn sikrer at de økonomiske incentivene ikke blir førende for om noen ønsker å stille opp som surrogat eller ikke.
Det haster å gi surrogatbarna den verdigheten de fortjener
Altruistisk surrogati er basert på frivillighet, noe vi har lang tradisjon for i Norge. Dette er det samme prinsippet som vi har for blodgivning eller donasjon av organer eller egg.
Ved altruistisk surrogati kan man få kompensert for tidsbruk, belastning og nødvendige utgifter, men formålet skal ikke være å tjene på det.
Haster
Får vi en diskusjon om hvordan vi bør regulere surrogati i Norge, kan vi starte prosessen med å få på plass et lovverk som sikrer rettigheter for surrogatibarna, for foreldrene deres og ikke minst for kvinnen som bærer frem barnet.
Det haster å gi surrogatbarna den verdigheten de fortjener. De fremskrittene som samfunnet trenger, kommer først når alle er frie.
På vegne av oss selv og Venstre ønsker vi å beklage for den behandlingen alle surrogatfamilier har opplevd i møte med det byråkratiske A4-systemet.
Vi mener også at det er på sin plass at statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringen beklager behandlingen disse familiene fikk i 2011. Det vil være det beste for barna.
Alle er forskjellige. Det minste vi burde forvente, er at vi har et system i Norge som legger til rette for de familiene som tross alt eksisterer.
