Krigen i Ukraina viser at det haster å fase ut fossilt brensel

Russlands aggresjon viser at behovet for ansvarlige energieksportører som Norge er større enn noen gang, skriver innleggsforfatterne. På bildet: gassanlegg i Prigorodnoye i Russland.

Industriland har en moralsk forpliktelse til å hjelpe andre land.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Russlands brutale krigføring i Ukraina viser oss hvor avhengige Europa og resten av verden fortsatt er av fossil energi – og hvor viktig det er å sette fart på det grønne skiftet.

Folk er i dag avhengige av fossil energi for å få hverdagen til å gå rundt. Å skru av kranene med olje, gass og kull over natten ville derfor vært skadelig for verden. Samtidig er det ingen tvil om at hvis vi fortsetter dagens bruk av fossil energi, vil det føre til enorme ødeleggelser gjennom klimaendringene. Det er FNs ferskeste klimarapport krystallklar på.

En enorm oppgave

En rask og kontrollert reduksjon i forbruket av fossil energi er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med å redusere utslippene til netto null innen 2050 og slik begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader.

Det vil kreve massive investeringer i, og distribusjon av, teknologier som fremmer bruk av elektriske kjøretøy, utslippsfri industri, energieffektivisering og ren energi som vann, sol og vind i årene som kommer. Jo fortere vi får til dette, jo raskere kan verden redusere og erstatte bruken av fossil energi.

Dette er en enorm oppgave som krever en omstilling verden knapt har sett maken til. For at det skal være mulig, må svært mange beslutninger trekke i samme retning. I tillegg må den kontrollerte nedgangen i bruken av fossilt brensel gjennomføres på en mest mulig rettferdig måte av hensyn til befolkningen.

Faren øker stadig

Midt i denne krisen ser vi også europeiske ledere som viser enda sterkere vilje enn før til å ta raske og tydelige skritt for å bli mindre avhengig av russisk gass.

Vi ser at når kriser oppstår, kan regjeringer ta avgjørende beslutninger som leder til forandring. Klimakrisen krever tilsvarende sterke tiltak. Økningen av naturkatastrofer og ekstremvær i verden minner oss på at faren allerede er her, og den øker stadig.

Kompetansen fra olje- og gassindustrien kan vise seg å være avgjørende for å oppnå det tempoet som trengs

Russlands aggresjon viser at behovet for ansvarlige energieksportører som Norge er større enn noen gang. Når Europa med rette vender ryggen til russiske forsyninger, må de på kort sikt lene seg på olje og gass fra andre produsenter. Men etter hvert som avkarboniseringen øker, vil også disse produsentene bli gradvis mindre viktige.

Norges paradoksale posisjon

Norge er fullt klar over at Europa og resten av verden på sikt skal bort fra fossilt brensel. Det jobbes hardt for å utvikle og ta i bruk teknologier for å redusere bruken av fossilt drivstoff i transportsektoren.

I Norge legges det for eksempel til rette for elbiler, hydrogendrevne passasjerskip og elektriske fly. Samtidig er man ivrig etter å dele erfaringer med andre land. Norge er i en tilsynelatende paradoksal posisjon som et oljeproduserende land som aktivt arbeider for å svekke etterspørselen etter olje.

Norge er ledende i å ta i bruk teknologier som kan begrense miljøpåvirkningen fra selve olje- og gassproduksjon gjennom elektrifisering eller ved å hindre lekkasjer av metan.

Norge sitter i førersetet når det kommer til å fremme løsninger for karbonfangst og lagring. Det vil være tilnærmet umulig å oppnå netto null innen 2050 uten disse løsningene. Kompetansen fra olje- og gassindustrien kan vise seg å være avgjørende for å oppnå det tempoet som trengs.

Det finnes håp

Alle disse komplekse og sammenvevde faktorene understreker utfordringen verden står overfor, for å nå netto null. Det blir ikke enkelt.

Det er heller ikke alle land som er like heldige og har de ressursene Norge har, til å lykkes med overgangen til ren energi.

Dagens fossile energisystemer svikter innbyggere rundt i verden

Et av de største hindrene globalt for å nå netto null er mangelen på finansiering til omstillingen til ren energi i lav- og mellominntektsland. Industriland har en moralsk forpliktelse til å bidra med kunnskapsdeling, teknologioverføring, økonomisk støtte og tiltak som kan være grunnlag for å mobilisere private investeringer.

Alle høyinntektsland – også de som har store inntekter fra olje- og gassproduksjon – bør reflektere over disse utfordringene.

Energikrisen vi ser nå, drevet av Russlands brutale krigføring, viser at dagens fossile energisystemer svikter innbyggere rundt i verden. Upålitelige og dyre energiforsyninger setter forbrukerne og bedrifter i skvis og verdens klima i alvorlig fare.

Men det finnes håp. Det vokser frem en ny global økonomi basert på fornybar energi, elektrisk transport og annen lavutslippsteknologi. Det er i alles interesse å bevege seg bort fra fossilt brensel og fremskynde overgangen til ren energi så raskt, rettferdig og trygt som mulig.

Innlegget ble først publisert av nyhetskanalen CNBC.