Debatt

Ugreit i Kvadraturen | Janne Wilberg

  • Janne Wilberg, byantikvar
Til venstre vises utbyggingsforslag for Skippergata 3 som er regulert til bevaring. Empiregården (til høyre) fra 1836 har inntil nylig huset byens eldste skjenkested i kontinuering bruk, Grei Kafe. I dette lokalet vanket Henrik Wergeland.

Det er feil å beskylde Byantikvaren for ikke å være endringsvillig i Kvadraturen. Vi er involvert i en lang rekke utviklingsprosjekter som innebærer betydelige endringer og tilrettelegging for ny bruk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Til venstre vises utbyggingsforslag for Skippergata 3 som er regulert til bevaring. Empiregården (til høyre) fra 1836 har inntil nylig huset byens eldste skjenkested i kontinuering bruk, Grei Kafe. I dette lokalet vanket Henrik Wergeland.

Antikvarenes rolle er å gi faglige råd om hva som er god bevaring. Det gjorde vi da Gerhardsen foreslo å rive Stortinget og da Bystyret ville rive bebyggelsen langs Karl Johan. Og vi gjør det når Regjeringen igjen vil rive Y-blokken, et hovedverk i norsk arkitekturhistorie.

Byantikvaren har vært en av flere stemmer mot sterke utbyggingskrefter med kort tidshorisont. Motstanden førte til at vi nå kan glede oss over Grünerløkka, Rodeløkka, Vålerenga og Kampen som var en hårsbredd fra utradering.

Følg debatten om Kvadraturen:

Les også

Dette er den døde delen av Oslo sentrum. Den kan gjenopplives med riktig medisin | Andreas Slettholm

Kvadraturen er et av byens historisk viktigste sentrumsområder og et prioritert bevaringsområde i kommuneplanen fra 2015. Det er bred enighet om at bydelen har potensial for mer byliv og høyere aktivitet. Spørsmålet er hva som skal til for å oppnå dette?

Kvadraturen trenger mennesker

Respekt for kvalitetene i den historiske arkitekturen burde være selvsagt når områdets bruk skifter mot flere leiligheter og mer aktivitet i første etasje. Kvadraturen er den tetteste delen av den historiske byen og har en utnyttelse som er høyere enn Bjørvika. Det er derfor ikke nye bygningsvolumer som trengs, men flere mennesker inn i de byggene som allerede er der. Mer fortetting vil snarere redusere kvalitetene for bybrukerne. Bygninger som ikke er verneverdige kan gjerne erstattes med nyskapende arkitektur, men volumene må videreføre bygningene de erstatter.

Det er derfor ikke nye bygningsvolumer som trengs, men flere mennesker inn i de byggene som allerede er der.

I dag fremmes forslag om sterk fortetting på løpende bånd som på sikt vil svekke Kvadraturens unike kvaliteter. Det betyr ikke at bygningene i Kvadraturen ikke kan røres. Når Byantikvaren beskyldes for å ikke være endringsvillig i Kvadraturen er det faktisk feil. Vi er involvert i en lang rekke utviklingsprosjekter som innebærer betydelige endringer og tilrettelegging for ny bruk.

Strøkskarakteren må respekteres

Bare på Karl Johans gate fra Egertorget til Dronningens gate – totalt 11 bygårdskvartaler – hvor det er gjennomført eller planlagt syv store ombyggingsprosjekter som også Byantikvaren stiller seg bak. Her respekteres strøkskarakteren, eksisterende volumer og fasadeuttrykket. Hovedstrukturen i gårdene er beholdt med visse tillempninger; gårder er knyttet sammen med nye forbindelser og gårdsrom er overdekket. Dermed har man sluppet ren fasadebevaring og reduksjon av bygningene til historiske «skall».

I Skippergata, som er en relativt homogen murgårdsgate, ser vi dessverre at det benyttes en annen strategi.

Myntgata 2 ved Kontraskjæret og Telegrafbygningen i Kongens gate 21 er to av flere store kvartaler i Kvadraturen som er i endring. De er ressurser for ny aktivitet og bør får en bruk som er åpen for allmennheten. Det er fullt mulig å endre anleggene til ny bruk uten å overstige bygningenes tålegrense. I Myntgatekvartalet aksepteres det også nybygg, men på de historiske anleggenes premisser.

Skippergatas tålegrense

I Skippergata, som er en relativt homogen murgårdsgate, ser vi dessverre at det benyttes en annen strategi. Her er det i øyeblikket tre prosjekter som alle overstiger områdets tålegrense og er i konflikt med bestemmelsene fra den nylig vedtatte kommuneplanen og Riksantikvarens avgrensning av nasjonale kulturminneinteresser i Oslo. Hvert av disse prosjektene faller innunder de fleste av disse underpunktene:

  • Rivning av verneverdig bebyggelse
  • Skallbevaring (ren fasadebevaring)
  • Kraftig endring av fasader
  • Kraftig endringer av tak
  • Store påbygg
  • Nye volumer som sprenger proporsjonene både i gatebildet og i bydelen

Kvadraturen må videreføres på egne premisser, som et tett byområde i moderat skala med varierte funksjoner innrettet mot handel, service og bolig. Bare en slik langsiktig strategi kan sikre at Kvadraturen opprettholder sine kvaliteter som en annerledes bydel i kontrast til den moderne byen i Bjørvika.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les også

  1. Endringer i kvadraturen? Ja, takk! | Victoria Marie Evensen og Frode Jacobsen

  2. Kvadraturen – verd å verne | Svein Solhjell

  3. Liv og død i Kvadraturen | Peter Butenschøn

Les mer om

  1. Kvadraturen
  2. Arkitektur
  3. Oslo