Debatt

Sant og usant om drapstallene i Sverige | Atle Fretheim

  • Atle Fretheim
    Atle Fretheim
    Professor II, Universitetet i Oslo og forskningsleder, Folkehelseinstiuttet

Statistikk bør presenteres og fortolkes nøkternt

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tino Sanandaji mener jeg bagatelliserer økningen i drap i Sverige de siste årene (Aftenposten 4. september). Det var ikke meningen. De svenske drapstallene for 2015 og 2016 var foruroligende høye. Økningen i bruk av skytevåpen likeså.


  • Les Sanandajis innlegg her: Vi kan ikke late som drapstallene i Sverige ikke har økt

Uttrykk for et skifte?

En mer reell uenighet dreier seg nok heller om hvorvidt de relativt høye drapstallene i 2015 og 2016 er uttrykk for et skifte. Kommer antall drap til å ligge høyt også i årene som kommer, eller er det snakk om et forbigående fenomen?

Etter mitt skjønn er det for tidlig å slå fast at den nedadgående trenden over de siste 20–30 årene har snudd. Det er absolutt mulig at så har skjedd, men det kan også hende drapstallene vil fortsette å synke – over noe tid.

To personer ble skutt og drept i bydelen Tynnered i Göteborg i november i fjor. 110 personer ble drept i Sverige i 2016.

I mitt første innlegg påpekte jeg at forekomsten av drap i Sverige stort sett har gått ned, men at trenden har gått den gale veien de siste årene. Forklaringen er 2015- og 2016-tallene. Ser vi bort fra disse to årene og terrorhandlingene i Norge i 2011, har forekomsten av drap sunket parallelt i våre to land siden 2002, se figuren under:

Kilder: Politiet og BRÅ (Brottsförebyggande rådet)


Ingen fasit

Sanandaji vil kanskje hevde at en slik fremstilling er misvisende, for eksempel ved å påpeke at tallene for 2013 og 2014 også lå høyere enn forventet, eller at det er meningsløst å se bort fra 2015 og 2016. Det er absolutt verdt å diskutere.

Jeg mener fremdeles at det er misvisende å sammenligne de siste års drapstall med 2012, ettersom dette var et år med spesielt få drap, men også det kan diskuteres.

Vi er antagelig enige om at statistikk bør presenteres og fortolkes nøkternt, men ofte finnes ingen fasit, og det kan være betydelig rom for tolkning. Derfor er det både viktig og riktig med offentlig debatt om måten tall blir presentert på, og fortolket. Dette er kanskje spesielt viktig for statistikk som omhandler tema av stor samfunnsmessig betydning.

På Twitter: @AtleFretheim

Les mer om

  1. Sverige
  2. Stortingsvalg 2017