Debatt

Kort sagt, 14. juli

  • Aftenposten Redaksjonen

Dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Like muligheter er frihet i praksis

Fellesskapene har bygget landet vårt. Når vi utfordres på hva som er våre verdier, er svaret enkelt. Vår viktigste verdi er troen på at vi sammen greier mer enn hver for oss. Vi er millioner av ulike mennesker i Norge som veves sammen av at vi har like muligheter. Det er ingen selvfølge. Arbeiderpartiet sprang ut av en bevegelse med mål om å sikre folk muligheten til å leve anstendige, frie liv. Den arven bærer vi med oss. Noen har gått foran, andre har strittet imot.

Frps Harald T. Nesvik (Aftenposten 1. juli) ser ikke ut til å forstå at endringer ikke skjer av seg selv. Politisk vilje må til for å skape forandring. Ingen seiere varer evig. Vi blir påminnet dette av Høyre/FrP-regjeringen. Forslag som reservasjonsrett, kutt i pappapermen og høyere barnehagepriser er ikke mer frihet til den enkelte. Det er politikk som hindrer mennesker fra å leve sine liv.

Nesvik har rett, nordmenn elsker frihet. Det er derfor engasjementet vekkes når friheten innskrenkes i form av reservasjonsretten, når fedrekvoten reduseres og når barnehagen blir dyrere.

Sannheten er at FrP står for en usosial politikk som gir frihet til de få og privilegerte på bekostning av dem som trenger fellesskapsløsningene mest. Frihetsbegrepet går hånd i hånd med like muligheter til å lykkes i livet. Det innebærer mer likestilling. Høyere fedrekvote, billigere barnehager med utvidet åpningstid og en bedre og rimelig SFO. Fordi likestilling gir mer frihet og et godt samfunn for alle.

Åsmund Aukrust, stortingsrepresentant (Ap)

Alle må følge trafikkreglene

Terje Haugom bidrar ikke til bedre samkvem mellom syklister og bilister med sitt ensidige innlegg "Syklister må følge trafikkreglene" 12. juli.

Diverse sykkelaktivister kommer nok til å belære Haugom om hans feilslutninger mht. syklisters adferd, jeg skal begrense meg til å påpeke det åpenbare faktum: Alle som ferdes i veibanen, må følge trafikkreglene, og i særdeleshet veitrafikklovens § 3 som starter med at "enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende".

Så langt jeg kan se gir veitrafikkloven intet fortrinn for hverken bil, MC eller de som mener å ha hatt førerkort i mange år.

Steinar Hafto Myre, syklist/bilist/gående

Storbritannia viktig for Norge

Trygve Slagsvold Vedum ønsker at regjeringen mer aktivt ivaretar norske interesser i forberedelsen av en eventuell britisk utmeldelse av EU.

«Dra til London!», skriver Slagsvold Vedum i Aftenposten 8. juli. Storbritannia befinner seg foreløpig i en uavklart politisk situasjon og står overfor krevende valg. I denne situasjonen er det lurt å avvente avgjørelsene om hva de konkrete konsekvensene av britenes folkeavstemning blir. Før vi vet det, er det for tidlig å konkludere om veien videre. Dette vil imidlertid ikke si at regjeringen forholder seg passiv. Vi vurderer konsekvensene av de ulike alternativene for Storbritannias fremtidige tilknytning til EU, og arbeider med ulike scenarier og oppfølging.

Storbritannia er en av våre viktigste handelspartnere. Det er derfor viktig å finne en samarbeidsform med Storbritannia som ivaretar norske interesser dersom EØS-avtalen ikke lenger vil regulere norsk-britisk handel. Om den videre tilknytningen vil være gjennom EFTA er det for tidlig å si noe om. Dette var det også enighet om da jeg møtte mine EFTA-kolleger i Bern i juni. Slagsvold Vedums påstand om at Norge er mer avvisende enn andre EFTA-land når det gjelder fremtidig samarbeid med Storbritannia, er ikke riktig. Det å forhaste seg med svakt funderte utspill slik Slagsvold Vedum legger opp til, fremstår som både desperat og uklokt når situasjonen etter Brexit er uavklart. Men selvsagt skal jeg til Storbritannia. Jeg drar dit i september.

Monica Mæland, næringsminister (H)

Tidlig innsats i skolen

Aftenposten forteller 7. juli at flere elever går ut av grunnskolen uten karakter i mer enn halvparten av fagene. Ingen vet hvorfor, men én årsak vi ikke kan komme bort ifra er at mange elever går videre til nye nivåer i skolen uten at de har med seg det de trenger fra tidligere nivåer. I matematikk betyr det at de f.eks. går løs på algebraen uten at de egentlig kan de fire regneartene skikkelig. Skal vi gjøre noe med det, må vi forebygge i grunnskolen heller enn å slukke «branner» i videregående. Derfor bygger byrådet nå et sterkere lag rundt de minste elevene. Allerede fra skolestart prøver vi ut et nytt «trappetrinn», mellom ordinær opplæring og spesialundervisning, for oppfølging av elever som trenger noe ekstra. Dette er første steg i Arbeiderpartiets lese-, skrive- og regnegaranti. Skolene som er med får fem ekstra lærere hver på 1.–4. trinn, og et eget team med ekstra erfarne lærere som skal veilede og støtte lærere og elever på tvers av skolene. Det er på tide med tidligere innsats om alle skal være med hele veien til mål i den norske skolen.

Tone Tellevik Dahl, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune (Ap)

Menneskehandelparagrafen består

«Jeg tror de unge «konservative» politikerne med fordel kunne satt seg inn i den amerikanske Trafficking Victims Protection Act», skriver Hans Beukes i Aftenposten onsdag. Hvorfor gå over Atlanteren etter vann? Beukes kunne med fordel satt seg inn i den norske straffeloven, som har en utmerket § 257. Den angir blant annet at «den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd tvinger, utnytter eller forleder en person til prostitusjon eller andre seksuelle ytelser, straffes for menneskehandel med fengsel inntil 6 år». På samme måte ansvarliggjøres den som legger forholdene til rette for eller medvirker til slik tvang, utnyttelse eller forledelse.

Grov menneskehandel medfører straff inntil 10 år (§ 258), mens slaveri har en strafferamme på 21 år (§ 259). Alt det vi som samfunn ønsker å beskytte medmennesker mot i forbindelse med prostitusjon, rammes av de nevnte paragrafene. Vi trenger neppe noen særskilt sexkjøpslov i tillegg.

Mads Wam Schneider, Oslo

Misforståelser om medikamentfrie tiltak og psykoselidelser

Sigmund Karterud kobler seg på debatten om medisinfrie tiltak og antyder at de som er skeptiske, har lagt prestisje i potten og forvalter en biologisk psykiatri nærmest i lomma på legemiddelindustrien.

Han kunne ikke tatt mer feil. Karterud vet godt at jeg knapt har forsket på biologiske forhold ved psykiske lidelser, men vært opptatt av de psykososiale metodene som er tenkt implementert i de medisinfrie tiltakene for personer med en psykoselidelse. Dette dreier seg ikke om for eller imot biologisk psykiatri eller bruken av medikamenter i samfunnet, men hvorvidt psykisk helsefeltet skal drive kunnskapsbasert behandling eller ikke.

Det virker ikke som om Karterud har fått med seg at diskusjonen gjelder medikamentfrie tiltak ved psykoselidelser. Han bruker mesteparten av sitt innlegg til å beskrive mentaliseringsbasert terapi for personer med en personlighetsforstyrrelse, noe som har svært lite med den pågående debatten å gjøre. Det er en selvfølge at forskjellige psykiske lidelser må få forskjellige behandling – angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser behandles forskjellig fra psykoselidelser.

Karterud beskriver behandlingstilbud på sin gamle avdeling, som var bygget på kunnskapsfronten innen feltet. Det må også psykosebehandlingen gjøre. Først må vi finne ut hvordan og for hvem dette virker, for deretter hvis metoden er effektiv og akseptabel, kan vi bruke den i den kliniske hverdagen. Det vanskelig å se for seg at Karterud ville akseptert at daværende helseminister påla ham å drive behandling ved hans avdeling som ikke var bygget på kunnskap og faglig erfaring.

Karterud kommenterer ikke det problematiske med at en helseminister skal «styre» psykosebehandlingen ved å innføre en behandlingspakke som ikke er undersøkt tilstrekkelig, og som ikke er i tråd med internasjonale og nasjonale retningslinjer. Denne gangen gjelder det medikamentfrie avdelinger. Neste gang kan det være at ministeren vil kutte en psykoterapeutisk metode (f.eks mentaliseringsbasert terapi), eller det kan være han ønsker å ta i bruk nye medikamenter som legemiddelindustrien ønsker. Alle nye tiltak må være grundig vurdert før de tas i bruk.

Jan Ivar Røssberg, professor, Universitetet i Oslo

  1. Les også

    Kort sagt, 13. juli

  2. Les også

    Kort sagt, 12. juli

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Sivilisasjonen er truet av islamismen | Terje Tvedt

  2. DEBATT

    Sekulære fanatikere eller bekymrede islamkritikere? | Shahram Shaygani

  3. DEBATT

    Det blir ikke beredskap av å spare lønninger | Lill Heidi Tinholt

  4. DEBATT

    Prinsippløst å forlange at Aftenposten skal være religionsfri | Christian Lomsdalen

  5. DEBATT

    Kort sagt 7. juni

  6. DEBATT

    Kort sagt 25. august